Harry Potter og ildbegeret (Harry Potter and the Goblet of Fire)
engelsk eventyrfilm fra 2005
Regi: Mike Newell
Manus: Steven Kloves
Skuespillere: Daniel Radcliffe, Emma Watson, Rupert Grint, Robbie Coltrane, Jarvis Cocker, Ralph Fiennes og Brendan Gleeson
Produsent: David Heyman og Mark Radcliffe Produksjonsselskap: Warner Bros Distribusjon: Sandrew Metronome Musikk: Patrick Doyle Lengde: 2 t. 37 min. Anbefalt aldersgrense: 11 år
Harry Potter og vennene hans, Hermione og Ron, er tilbake – et år eldre og litt klokere. En tradisjonsrik turnering nærmer seg, og tre utvalgte utøvere skal konkurrere mot hverandre. Harry blir overraskende meldt på, selv om han er altfor ung. Den 14 år gamle helten har samtidig underlige mareritt – og frykter at erkefienden hans, Voldemort, er tilbake. Det fjerde året på Galtvort skole for hekseri og trolldom blir mildt sagt utfordrende…
Det er alltid en stor begivenhet når en ny Harry Potter-film er på vei, og mange forventer seg mye av nummer fire i serien. Det har blitt lagd mange gode trilogier, men 4’ere er sjelden av den gode sorten: Historiene blir oftest forutsigbare og følger den samme formelen. Men forfatteren J.K. Rowling er noe for seg selv, og de spennende fortellingene slutter aldri å forbløffe. Regissør Chris Columbus (Home Alone-filmene) lagde de to første Potter-filmene, og Alfonso Cuaronsatte opp farten litt i 3’eren. Harry Potter og ildbegeret er regissert av Mike Newell (Donnie Brasco) – og den er, i likhet med Harry, mer moden enn tidligere.
Harry og vennene hans er ikke småbarn lenger, og det er ikke bare eventyrlige farer som ligger på lur denne gangen. De tre trolldom-studentene må også konfrontere tenåringsproblemer som usikkerhet og sjalusi. Humøret og hormonene spretter omkring som ping-pong baller, og Harry og Ron har fått øynene opp for pikene. Harry er (ironisk nok) mer redd for å be en jente med på juleballet enn han er for å sloss med skurker og drager. Ron blir betatt av etpar franske skjønnheter og har begynt å… banne. Hermione har blitt en vakker ung jente og innleder et forhold med en bulgarsk muskelmann.
Men ikke misforstå – Harry Potter og ildbegeret er ingen tenårings-såpeopera. Fart, spenning og spesialeffekter strømmer på i litt over to og en halv time. Dette er en av årets mest underholdende filmer – og den inneholder noen uforglemmelige scener midtveis uti, med en drage og et par sinte havfruer.
De største høydepunktene kommer dessverre litt for tidlig i filmen – og klimakset på slutten blir derfor ikke så stort, avslørende og spennende som vi håper på. Men det er overhodet ikke nok til å ødelegge denne flotte fantasifilmen. Harry Potter og ildbegeret er mer actionfylt enn forgjengerne, og er helt klart den beste i serien så langt. Det er også den mørkeste – noe som er tydelig allerede helt fra begynnelsen, når en diger slange sniker seg forbi en skjelvende vaktmester…
Hovedrollene spilles som vanlig av Daniel Radcliffe (Harry), Emma Watson (Hermione) og Rupert Grint (Ron). I løpet av fem år har de gått fra å være søte barn i den første Harry Potter-filmen, til å bli skuespillere. De er langt fra toppskuespillere, men blir bedre og bedre for hver film. Alle de gode, gamle karakterene fra forgjengerne dukker også opp, spilt av gode skuespillere som Alan Rickman, Maggie Smith, Michael Gambon, Jason Isaacs og Gary Oldman.
Blant nykommerne dukker Brendan Gleeson opp som den enøyde og mystiske professoren Alastor «Mad-Eye» Moody, Miranda Richardson som en plagsom journalist og Ralph Fiennes som selveste Lord Voldemort (Harry Potters svar på Darth Vader). De fungerer svært bra, og sistnevnte er såpass skummel at foreldre bør være oppmerksomme.
