Hold jeft! (Tais – toi!)
fransk film fra 2004
med: Gerard Depardieu, Jean Reno, Jean-Pierre Malo, Richard Berry, Andre Dussollier, Ticky Holgado, Leonor Varela, Aurelien Recoing, Michel Aumont regi: Francis Veber
Enten må man bare gi seg helt over og bli med på løyene i halvannen time eller så har man ikke glede av slik fransk slap-stick og da er de halvannen timene fullstendig bortkastet.
Vi hadde en fornøyelig time med fengselsfuglene Gerard Depardieu ogJean Reno i denne filmen. Vi kapitulere bare etter å ha opplevd en scene. Herfra og inn ble det en sann fryd.
Michael – Gerard Depardieu – er en tulling. En godmodig kar, ikke gal nok til å bli lagt inn, men ute av stand til å greie seg i livet som andre ‘vanlige’. Derfor har livet hans blitt bilbrekk og annet smått og han har greidd seg på sin måte.
Inntil han blir virkelig satt inn for et alvorlig men mislykket forsøk på bankran. Her sliter han ut den ene cellekameraten etter den andre med uskyldig og velmenende preik. Han ser ikke noe vondt i noen og vil alle vel. I tillegg besitter han en viss fysisk styrke som fører ham ut av situasjonene i godt behold.
Inntil han møter en som han oppfatter som en virkelig venn – den første han har hatt i livet. Ting rører seg sammen, et galehus, et mord, pengeflyttere som mister noen millioner og (som her hjemme) tar i bruk muskuløse folk til å hjelpe seg med det rent fysiske.
Av og til mister hstorien litt av tråden og på slutten er det meste brukt opp, noe som fører til at vi ikke fikk den pang-slutten filmen virkelig fortjener. Men dette er en film uten for store pretensjoner. Den er først og fremst fornøyelig. Det er massevis av scener å glede seg over.
Innimellom tar filmen en lett streif innom litt mer alvorlige temaer. Særlig er scenen med hvem som er de gale herlig, professoren i psykiatri som etter flere år er blitt så ‘påvirket’ av sitt miljø at han føler det mest befriende å opptre som en sinnsforvirret med å fly rundt og rope ‘merde’ i ørene på folk. Også scenen med den albanske jenta er et lite spark mot fransk (og norsk) behandling av flyktninger. Og for ikke å glemme Michaels tidligere arbeidskamerat fra bygningsbransjen, en kranfører som virkelig tar kremen men som neppe hadde passert AKAN her hjemme!
Men i hele filmen er det slike bittesmå drypp av små episoder som gjør at vi hele tiden kan føle at instruktør og medvirkende har en viss mening med alle gjøgleriene.
Gerard Depardieu gjør en strålende innsats som tullingen Michael. Han blir en skikkelse vi blir glad i og aldri før har den skeive nesa hans kommet bedre til rette!
