Hurra for den gynt’ske ætt!

Peer Gynt ser tilbake på livet sitt i møte med Knappestøperen. Toralv Maurstad med sine nå 91 år, snart 92, ser også tilbake på livet sitt på scenen med denne forestillingen. Han har spilt Peer Gynt uttallige ganger, sist på Nationaltheatret etter storbrannen.

Peer Gynt er uten tvil det mest berømte diktverket fra Norge sett med utenlandsle øyne. I dramatisert form spilles det hver dag en rekke steder rundt i verden. Her hjemme er setninger fra verket gått inn i dagligtalen. Senere oppsetninger har vist at det fortsatt har sin sterke aktualitet. Man har forsøkt å få satt diktverket inn i den kontekst som Ibsen skrev det i: sterkt norskhatende for nordmenns selvgodhet, noe som førte til at han oppholdt seg i utlandet i flere tiår. På ibsens tid kom dette på grunn av manglende støtte til Danmark under konfllkten med Tyskland.

Det Norske Teatret 9.9.2018 Ibsen: Peer Gynt, oversetning: Jon Fosse, med: Toralv Maurstad, Svein Tindberg, Ingrid Jørgensen Dragland, Sara Khorami, Jan Grønli, Geir Kvarme, Paul-Ottar Haga, Pål Christian Eggen, Karl-Vidar Lende, Niklas Gundersen, Jonas F. Urstad, Judy Nyamburi Karanja, Anette Amelia Hoff Larsen, Unn Vibeke Hoel, Ragnar Dyresen, Paul Åge Johannessen , regi: Erik Ulfsby

Det er også blitt laget operaer, balletter og filmer over diktverket.

Ibsen bygger diktverket på lokale sagn. Per Gynt var en eventyrfant og reinsjeger fra traktene rundt Jotunheimen og Rondane det gikk mye sagn om.

I sin dramatiserte form spilles det med stor suksess jevnlig på norske scener.

Alfred Maurstad var den store Peer Gynt-skilkkelsen på 1930-tallet og framover. Etterhvert spilte han også mange ganger med sin sønn Toralv. da som henholdsvis den eldre og yngre Peer Gynt. På en måte gikk det i arv. Da Nationaltheatret satte opp på Peer Gynt etter storbrannen med Toralv i tittelrollen gikk han rundt med manusboka til faren sin og avbrøt ofte prøven med å si at «Det står her i boka» (til faren). Det endte som kjent med at instruktøren, ikke den protesterende skuespilleren, ble skiftet ut. Så sterk er Peer Gynt-tradisjonen eller «boka til far» i Norge.

I dag er han 91 år gammel. Det sier seg selv at noen yngre Peer Gynt får vi ikke se i hans skikkelse. Denne forestillingen er lagt opp slik at den eldre Peer, i Toralvs skikkelse, stadig møter situasjoner fra den yngre delen av sitt liv i møter med Knappestøperen som hele tiden minner ham om at tiden er inne.

Dette gir et tilbakeskuende blikk på Peer Gynt-skikkelsen. Maurstad er til stede i nesten alle scenene i oppsetningen, dels gjemt bak eller på en bro eller vegg. Her får vi stykket rekapitulert fra Hegstad-tunet og framover. Alle de kjente scenene med Dovregubbens hall, mor Åses død, Marokko-stranda, sfinxen, galehuset, stormen på sjøen og liljene på marken gjenskapes. Hele syv av teatrets skuespillere deler på rollen som den yngre og middelaldrende Peer med Toralv rolig kommenterende fra sin posisjon.

Musikksnuttene som følger stykket er snedig lagt inn slik at vi såvidt drar kjensel på Griegs musikk innimellom.

Det er rent ut sagt imponerende å se en 91-åring på scenen, riktignok lett stavrende men med klar og distinkt tale. Derfor kan vi også si at dette er Norges-historie.

Oppsetningen er en honnør til skuespilleren Toralv Maurstad.

En triumf for Toralv Maurstad!