I hjertet av Tyskland

Tiden er kommet til sommer og uteliv. Festivalene er over oss og mange kombinerer ferie og fritid med å ta del i kulturelle opplevelser i sommerhalvåret. Begynn å planlegg nå, Kulturspeilet tar deg med på en reise til de mest kjente stedene.

Rhin-dalen er Tysklands hjerte. Vi kan også legge til: så å si i bokstavelig betydning. For det er langs ferdselsåren Rhinen at landet gjennom århundrer er blitt holdt sammen. Det er her mennesker, matvarer, gods og materialer strømmer forbi. De flate og lange lekterne står den dag i dag nærmest i kø oppover og nedover elva som har sitt utløp i Sveits, renner et godt stykke gjennom Frankrike innimellom sin lange ferd gjennom Tyskland og ender opp ved Nordsjøen i Nederland. Og selv med langsomheten som fremste konkurransebremsende faktor, er de bil og bane fullstendig overlegne for transport. Som de har vært alt annet transportmiddel i århundrer og sikkert vil bli.

Det er Rhin-dalen og dens nabodaler – i første rekke Mosel-dalen – er kjent for er først og fremst sine middelalderborger og sin vinproduksjon. Det er ikke å ta for hardt i og si at Europas mest velsmakende sommervin – for de som vil ha den ikke helt tørr – kommer herfra. Det var faktisk de gamle romerne enige om også, for de kom med vindruene til et mer enn velegnet klima i sin tid. Oppover langs dalsidene ligger vinmarkene. Sola steker og druene modnes. Jordsmonnet er mye småstein så jorda eroderer ikke så voldsomt. Man kan trygt la vinstokkene ligge i bratte åssider, som de har gjort i århundrer.

I mange hundre år har Rhin-dalen vært sentral i tysk bevissthet. Det er herfra mange av eventyrene og sagnene stammer. Fortellingen om Lorelei, jomfruen som hold til på en klippe og forførte forbipasserende med sin vakre sang før hun sendte dem ned i dypet, kjenner de fleste. For oss virker klippen noe oppskrytt, men nordmenns forhold til klipper er kanskje ikke som folk flest.

Sagnet om nibelungene har også sitt opphav her. Det var i Rhinen at de vakre rhin-døtrene lekte og kåtet opp den ikke altfor pene Alberich og dermed satte i gang spillet om gullets forbannelse. Nibelungen-sangen har fått mange kunstneriske etterfølgere, teaterstykker og operaer er laget over temaet. Mest kjent er Wagner som likesågodt formet et drama på seksten timer og fire operaer ut av det – og la til sentrale avsnitt fra Snorres Edda (Snorre beskriver handlingen i Siegfried og Götterdämmerung syv hundre år før musikken ble satt til!). Til dags dato er dette musikkdramatikk som kanskje er det fremste som noensinne er skapt.

På den måten kan en si at Rhindalen er sentral i forestillingen for de fleste, uansett hvor i verden man bor. Foruten at Rhinen har vært sentral for tysk kultur.

I mange hundre år var elva grensen mot Frankrike. Noen ganger okkuperte franskmennene litt mer. Som russerne fra øst og svenskene fra nord, som også herjet her nede. Rhindalen var også romernes nordligste østgrense i sin tid. I byen Trier i Moseldalen, Tyskland eldste by, finnes romerske ruiner.

Alle disse innslagene har gjort at Rhindalen er mere ‘europeisk’ enn Tyskland forøvrig. Her finner vi ikke det typiske ‘tyske’, den nesten rigorøse disiplinen, organiseringen og presisjonen som man kan vente i mer prøyssiske og nordligere egne. Litt ‘manjana’ og kontinental matkultur har gått inn i bevisstheten hos folk som bor i denne dalen.

Rhin-dalen er kjent for sin grenseløst vakre skjønnhet, noe som har ført den inn på UNESCO’s liste over bevaringsverdige fortidsminner. Hele dalen er levende kultur og et praktfullt skue, særlig den øvre og midtre delen. Gamle borger sees på klippene, noen av dem er opptil tusen år gamle. I byene finner vi hus av anseelig alder, kanskje noe nedslitt og brutt ned av de stadig gjentatte oversvømmelsene som inntreffer fra tid til annen i vårløsningen. Rhinen oppfører seg som hvilket som helst annen elv og kan gjøre mange av byene og tettstedene nedover elva til båtbyer. Den delen av Koblenz som ligger nærmest Rhinen og Mosel der de møtes kalles også ‘lille Venezia’.

Fra Koblenz og nedover overtar industrien mer og mer og gjør seg tydeligere til kjenne i landskapet etterhvert som vi nærmer oss Ruhr. Men det er her i den midterste delen vi finner det som gjør dalen så unik, de mange borgene som kneiser på de høyeste klippene langs åssidene. I middelalderen bygget føydalklassen sine kombinerte boliger og befestninger på denne måten. Så å si uinntakelige og egnet til å utholde beleiring i lang tid.

Mange av disse borgene står der den dag i dag. De lyser opp som minnesmerker over en gammel tid og fungerer som kulturformidlere fra gamle dager. Noen av dem har innredet seg som vertshus og overnattingssteder. Andre har holdt det gamle i fullstendig behold og viser borgen slik den var.

Av den første kategorien vil vi nevne Schönburg som bærer sitt navn med rette. I spenstige og noen vil si hyperkoselige omgivelser kan man innta sin mat og nyte sin vin i borgen, høyt hevet over Rhinen. Borgen drives også som hotell med gjesteværelser – og for trøst for den som ser for seg klatring i endeløse steintrapper – med innlagt heis.

Men vil du innta måltider i ro og fred eller velge et overnattingssted på ‘landjorda’ vil vi særlig nevne Zum Weissen Schwanen i Braubach. Det holder riktignok til i flere hundreår gamle bygninger nede i dalbunnen men er et bevertningssted som de siste årene har fått de fremste utmerkelsene. Og de har greie på vin! Det kan understrekes – med ettertrykk, for ikke å si, ettersmak.

Heis har derimot ikke Marksburg. Borgen er nærmest et museum og er i behold så å si i samme stand som den har vært i århundrer. Riktignok pusset opp og med utendørs avløpsrenner av aluminium. Men her er det forøvrig slik det var, med hertuginnens dass i god behold slik den ligger med åpent avløp ned i borgens fjerde ytterste forsvarsanlegg.

En slik borg ble nemlig laget med flere forsvarssystem, det vil si borger inne i borgen. Innerst holdt føydalherren og hans familie til. Her hadde de også kjøkken og forråd for lang tids beleiring. Nettopp fordi denne borgen var så effektiv lagt opp i forsvaret, var den også uinntakelig. Dermed er den bevart slik den var opp til våre dager.

En liten detalj kanskje, med tysk grundighet skal vi også vises alt, også torturkammeret og de instrumenter som var der. Du spares ikke for grundige teknisker forklaringer på hvordan de virket. En ting er å ha lest om slikt, en annen ting er å se dem, den furete flere hundre år gamle strekkbenken hvor du vet det har ligget mennesker og de finurlige tvingene som har klemt sammen hodeskallene på mennesker under langsom og forferdelig pining.

Et besøk på denne borgen kan være en utfordring også på andre måter. Godt fottøy må du ha, og astmatikere frarådes klatringen. Gårsdagens boligforhold var ikke akkurat Obos.

En riktig middelalderby er Bacharach. Husene er i behold og mange av dem er fra 12/1300-tallet. Smugene er slik de var, svært trange for å si det pent. Byen er velegnet som utgangspunkt for en båttur nedover den midtre og mest spennende delen av Rhindalen, Lorelei inkludert.

Koblenz er byen hvor Rhinen og Mosel forenes. Deutsches Ecke er et begrep for tysk samling og enhet, derav den ikke minst volumniøse keiser Vilhelm-statuen. Amerikanske soldater gjorde det samme med den som de gjorde med Saddam Hussein-monumentet i Irak. De forsøkte å rive ham ned. Han ble hengende etter hodet, men er nå på plass igjen. Med hodet rett vei.

Moseldalen er et eget kapittel for seg. Herfra stammer hovedproduksjonen av verdens Rieslingvin. Rhindalens vinhegemoni må uten tvil tilskrives denne sidedalen, den hører jo med til området. Mosel er en idyllisk liten strøm i forhold til Rhinens veldige vannmasser. Forekomsten av lektere og skipsgående trafikk tilsvarende. Tolv sluser regulerer elva fra franskegrensa og ned og selv store lektere kan forsere dem.

Det er særlig i Moseldalen vi finner de idylliske stedene og kanskje mulighetene for å slappe av ved vannkanten med en fiskestang – hvorvidt det er fisk der kan vi ikke garantere – og stresse ned krøllete bynerver. Forekomsten av campingplasser i forhold til selve Rhindalen forteller sitt tydelige språk. Her kommer og går reisende som de vil. Vertshusene tar gjerne i mot deg, normalt vil det koste 20 Euro natta med frokost (det var i 2006) men i sesongen blir det selvsagt noe mer. Med slike forhold og telt på sykkelbrettet blir ferien rene fornøyelsen. Og å nyte vinen attåt. Visste du at dalens mest kjente borger er ‘klassekampens oppfinner’ Karl Marx? Han var født og oppvokst her.

Glem heller ikke ølet ved besøk i Rhindalen. Den lokale utgaven, Bitburger er blant Tysklands mest solgte, og man skjønner hvorfor. Det er ikke bare vin de kan lage, men også brygge herlig øl for nordiske ganer. Når innfødte velger øl framfor vin, skjønner vi at også de skummende plebeier-dråpene er ytterst velsmakende.

Det gode drikke gir også utslag i matveien. Her byr rhinlenderne på alt hva hjertet og magen kan begjære. Maten er heller ikke fysisk og fettmessig overveldende som man kanskje opplever andre steder i Tyskland. Kanskje har den franske påvirkningen også gitt seg utslag i mer fintfølende smaksløker?

Rhindalen er ypperlig egnet til ferie. Den kan dekke behovet for to-tre dager til å få med seg gammel kultur og god vin, samt ukeslange turer hvor man kan daffe rundt og ta livet med ro. Rhindalen og særlig Moseldalen er ypperlig egnet for sykkelferie. Tyskerne har skjønt dette med sykkel og sykkelens framkommelighet er passet på overalt. Med telt kan man raste i Mosel-dalen og slå seg ned så å si hvor en måtte ønske. Eller man kan velge de mange kroer og gjestehus langs veien eller elvebredden.

Det finnes selvfølgelig mange måter å kombinere dette på. Fotturer, eller som flere og fler finner populært, løpeturer rundt på ‘fjellet’, dvs. åssidene rundt dalene. Også for de barskeste fjellsyklister er dette blitt en populær foreteelse. Men de fleste gjør nok som vi har gjort i årtier, friske fotturer i friskt terreng.

Kajakk-/kano-turer nedover Mosel er heller ikke å forakte. Rolige omgivelser og stille vann er som det rette for å nyte livet og koble av.

Rhindalen er med andre ord det rette stedet for de som ønsker en ferie uten at alt er planlagt i detalj med avreisetidene hengende som et Damokles’ sverd over hodene på seg.

Rhindalen og tilliggende distrikt er også rikt på kulturbegivenheter om sommeren.

Det finnes norske reisebyråer som arrangerer sykkelturer i Moseldalen, se http://www.merlot.no/

Ta også en titt på hva de lokale reiselivskontorene kan by på: http://www.rlp-info.de