Nigella Lawson: Nigellas fest, Cappelen 2005
Å åpne en kokebok er noe annet enn å åpne et kulørt ukeblad. Visst har Nigella Lawson blitt verdensberømt i Storbritannia for sin sexy og forførende kokekunst, men i sin siste kokebokutgivelse beviser Lawson at det ikke ligger et brennende ønske om å formidle ny matkunst ut til sitt publikum. Nigellas fest er kjedelig. Oppskriftene er kjedelige, og bildene(av mat) er få og lite informative. Bildene av Lawson derimot skulle man tro var tatt rett ut av en amerikansk såpeserie. Omslagbildet bak viser Lawson med favnen full av struttende baguetter i et solid grep.
La hver dag og hvert måltid være en liten fest, sier Lawson – trygt oversatt av Mette-Cathrine Jahr og Tordis Bølgen. Men når Lawson lager nyttårsmeny til ti, så brister det både for kokken og oversettene. Å invitere gode venner på nyttårsfest krever en del, men Lawson er noe mer sparsommelig. Til forett serverer hun til eksempel potetpannekaker med crème frâiche. Det hjelper lite med ørsmå mengder kaviar, Lawson.
Kokebokkunsten burde vært forbeholdt matglade med matteft, ikke britiske TV-kokker med lange mørke lokker som ikke kan stort mer enn å avslutte et bakverk med glasur, med å sutte på fingeren. Ekstremt selvopptatt bok som ikke bør tas seriøst.
Spar pengene!