Ingen hjertevinner

På torsdag fikk Andrea Bræin Hovig sin konsertdebut i Kulturkirken Jacob. Anledningen var i forbindelse med hennes plateutgivelse ”Hjertetvinner” forrige høst. På platen har Bræin Hovig satt sammen et personlig knippe av sine favoritter fra musikal- og filmmusikalverden, og har fått solid hjelp fra profilerte norske forfattere med oversettelsene.

For alle musikalelskere ble dette en skuffende kveld. Bræin Hovig har valgt et vidt spekter av sanger, men hun klarer ikke å skifte stil like fort. ”Don’t tell mama” fra ”Cabaret” (J. Kandler/F. Ebb), i Svein Sturla Hungnes sin gnistrende gode oversettelse, krever til eksempel en råhet og sprudlende fremførelse de færreste klarer I Kulturkirken dør sangen ut i intet. Selv om Bræin Hovig gjorde alt hun kunne for å få frem frekkheten Sally Bowles i Cabaret innehar, fungerte det likevel ikke. En malplassert blinkende discokule i kirketaket og hennes lyseblå konfirmasjonskjole hjalp i tillegg lite på totalinntrykket, selv om det seks manns store orkesteret spilte godt.

Og fra Sally Bowles vandret vi direkte videre ”over regnbuen,” hentet fra Trollmannen fra Oz, rørende oversatt av Erik Hillestad. Nok engang makter ikke Bræin Hovig å skape vakre lydbilder, dessverre blir det til tider vondt for øret. To tårer på kinnet og vakre personlige historier bak enkelte av sangene hjelper dessverre ikke på den manglende formidlingsevnen Bræin Hovig har musikalsk. Heldigvis er hun en meget dyktig skuespiller.

Den drøye timen innehold også hyggelige stunder. Anne Holts oversettelse av ”To keep my love alive” fra ”A Connecticut Yankee,” som handler om en farlig kvinne som drepte syv av sine ektemenn til offer for den store kjærligheten, skaper stemning i en intim, men ikke utsolgt, kulturkirke. Også Jon Fosse sin oversettelse av ”Edelweiss” fra ”Sound of Music,” fremført vakkert i moll, passer Bræin Hovigs naive fremtreden godt. Dessverre er sistnevnte sang utelatt fra platen.

Ingen stor musikalsk opplevelse i Kulturkirken denne gang.