Henie-Onstad Kunstsenter juni-september 2001
Mynd: Sigurdur Gudmundsson (fotografier), Steina Vasulka (videoinstallasjoner), Torvaldur Torsteinsson (installasjoner), Halldor Asgeirsson (fotografier), Birgir Andersson (tekst arbeider) og Olafur Eliasson
Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden markerer seg på nytt på kulturfronten. Denne gangen med en utstilling med 10 av de fremste av samtidens unge islandske kunstnere. Mynd er tittelen, dette er et vidtfavnende, nyttig, islandsk ord, som henspeiler på bilde, men som også kan bety form, fasong og tilstand, og i sammensatte ord uttrykker begreper som idé, metafor, transmutasjon og urtype, i tillegg til mer opplagte begrep som kino, fotografi, skulptur og fantasi. Det er nettopp en slik omfavnende utstilling vi opplever på Høvikodden. I positiv forstand – “En blandet landhandel“.
Når vi kommer inn i den største utstillingssalen, blir vårt blikk uvilkårlig fanget av Bjarni Sigurbjörnsson´s meget vakre kobolt blå bilde, malt i oljemaling og vann!!, som i 8,20 meters høyde og 4,05 meter bredde dominerer, og samtidig ønsker oss velkommen frem til “nøkkelhullet”. Dette, delvis transparente bilde, er montert 10 cm fra veggen, hvilket bevirker at gjenskinnet fra den hvite bagveggen gjør at bildet kommer strålende til sin rett. Dette vil være en opplevelse for besøkende, om det ble kjøpt inn av en norsk institusjon eller bedrift, f.eks. innen vann tilknyttede produkter.
Under dette brer Gudjôn Bjarnasons kjempe stål bein seg på kryss og tvers, disse også i meget store dimensjoner, hvor hver enkelt stål bein veier 125 kg, og alle bein til sammen 2,5 tonn. Han forteller at han iblant også anbringer eksplosiver, av forskjellig styrke i beinene, og ved eksplosjoner danner dette spennende visuelle former.
Et annet morsomt innfall er konsertsalsdøren, hvor vi, dessverre, er kommet for sent til en korkonsert som vi hører foregår inne bak døren. Utenfor henger tilskuernes klær og paraplyer, og vi hører alt som foregår inne i salen, men døren er låst for oss, som uansett hvor tidlig vi kommer konstant er for sent ute. Torvaldur Torsteinssoner ansvarlig for denne spøken.
Ómar Stefánsson er den eneste med såkalte “ekte” malerier på utstillingen, til gjengjeld er dette popart, hvor han i sitt eget meget detaljerte bildespråk forteller sine store og små kontrollerte og ukontrollerte historier.
Papirmaché arbeider i delikat råhvit, men bemalt på baksiden, slik at den hvite veggen reflekterer fargen, gir et delikat inntrykk, laget av Svava Björnsdóttir.
En hel vegg med et stort symbolsk motiv i rustrødt, med en enkel tekst er Birgir Andréssons bidrag, mens Margrét Blöndal, som er den yngste deltakeren, så langt, har funnet sin egen stil, og viser kunstverk som er hverdagslike, bruk og kast, gjenstander arrangert i overraskende kombinasjoner. Jón Óskar viser dataproduserte fotografier.
Den eldste og best kjente av kunstnerne erSigurdur Gudmundsson med grafiske verker. Han er godt representert i gallerier over hele verden deriblant her i Norge.
Det er en glede å oppleve at Henie Onstad Kunstsenter på nytt tør vise oss en side av kunsten, som vi ellers må reise langt bort for å oppleve. Dette er inspirasjon.
