Festspillene i Bergen 2006 er historie og festivalledelsen kan se tilbake på et svært godt og variert program. Det er dristig å endre retning, men Festspillene i Bergen har klart dette gjennom å satse på sine nordiske impulser.
Før Kultuspeilet forlot festspillbyen fikk vi gleden av å overvære Trond Sæverud og Einar Røttingens tradisjonsrike konsert i Harald Sæveruds kunstnerhjem på Siljustøl. Konsertvert Eilif B. Løtveit loste publikum gjennom et program som i bredde var upåklagelig vidt. Grøssende stemninger fikk vi innledningsvis med Harald Sæveruds Romanza op.23. Stykket er skrevet under 2. verdenskrig og dette gjenspeiles tydelig i flere av partiene. Det finnes håp, men sinnet overskygger. Deretter tok Mozarts sonate i F-dur KV376 oss tilbake til 1700-tallets særegne spillestil. Menuetten som fremstår som annen sats er usedvanlig livlig og sprelsk. En vårlig stemningsskaper på en regntung dag.
Konsertens positive overraskelse fikk vi i Knut Vaages “In Between.” Moderne klassisk musikk karakteriseres ofte av partier med få toner, men Vaages bruk av instrumentene løfter stykket flere hakk. Det er en fryd å høre Trond Sæveruds presise traktering av fiolinen, samtidig som Røttingen bruker kraft og glød bak klaveret. I samspill en innertier. Stor ros til den 45-årige bergenskomponisten.
Avslutningsvis kastet duoen seg ut med Dimitri Sjostakovitsj enorme Sonate for fiolin og klaver op.134. For å illustrere verkets mesterverk måtte Trond Sæverud ta i bruk hele tre notestativ for å komme igjennom andresatsen som er så intens at det ikke er tid til å bla i notene. Denne ble skrevet under en sykdomsperiode hos komponisten og bærer preg av stor sorg.
Det annonserte 70 minutters programmet varte i nesten to timer, men bare smil var å spore i Harald Sæveruds lune stue.
