When You’re Strange – en dokumentarfilm om the Doors og Jim Morrison
amerikansk film fra 2010
Regi: Tom DiCillo, Kommentarer ved Johnny Depp


Bandet kan neppe sammenliknes med andre. Det hadde en image og et musikalsk uttrykk som man ikke fant andre steder i rockemusikken på denne tiden. Mest skyldes dette tekstene til vokalisten . Men også at uttrykket musikalsk ikke var preget av selvdiggende lange gitarsolo’er. Tvert om var det enkelt og rett fram. Musikalsk kan man gjerne si at gruppa spilte ‘kammer-rock’ hvis det går an å kalle noe det. Undertegnede tente på gruppa fra den første LP’en kom bortgjemt i hyllene her hjemme. Et rockeband som spilte Bertold Brecht!

Selv om gruppa ikke direkte så seg som politisk er tekstene likevel farget av tiden og de sterke protestene mot krigen i Vietnam. Jim Morrissons far var admiral som styrte et hangarskip som øste bombelast med bombelast over Vietnam. Han hadde i mange år ingen kontakt med sin familie.
Hans opptredener fikk et preg av utadvendthet og ekshibisjonisme, ikke så ulikt uttrykket man fant hos beat-generasjonens poeter og senere.
Men det ‘hvite’ Amerika og ‘de feite purkene’ tålte det ikke. Han ble utskjelt og straffeforfulgt for å være obskøn – og hvilken dikter har ikke måttet tåle dette gjennom historien? – og anklaget for ‘vold’ mot politiet. Dessuten hadde han avgjort problemer med sitt alkohol- og stoff-forbruk.
Filmen er ikke noe forsøk på å lage en egen historie rundt legendene. Den er dokumentarisk tvers gjennom og bygger på klipp. I alle bildene ser vi bandet og vokalisten. Filmen gir et renhårig og ærlig bilde. Det er et velkomment gjensyn med en av 1960-tallets største grupper og deres musikk.