Kiss Kiss, Bang Bang
amerikansk komediekrim fra 2005
med: Val Kilmer, Robert Downey Jr., Michelle Monaghan, Joel Michaely, Corbin Bernsen, regi: Shane Black
Kiss Kiss, Bang Bang er en fornøyelig film. Men den gir liksom ikke noe mer. Utmerket tidtrøyte hvis du ikke har annet å ta deg til.
En klassisk forviklingskomedie med alle dens ingredienser er lagt til Hollywood og farlig-farlig gangstermiljø. Her dukker så en småkriminell opp som gjennom alskens forviklinger plutselig blir involvert i filminnspilling og invitasjoner til viktige parties. Men der befinner det seg også folk som ikke bare har rent mel i posen. Og så er forviklingene i gang, om ikke med dører som smeller så i hvert fall med lik som stadig dukker opp.
Bland inn noen ingredienser med en gammelkjæreste som egentlig ikke var kjæreste, litt familietull og noen avgjort morsomme gangs om homser, så får vi en film som morer men med en handling omtrent lik null. Det er morsomt hele veien, du kjeder deg ikke selv om historien er så å si umulig å la seg engasjere av.
Et lite pluss er avgjort all homsegagsingen. Den tyder på at det moralske Amerika er i ferd med å lette litt på sine fundamentalistiske tvangsbyrder, i hvert fall at det ikke lenger er forbudt å fleipe med slikt. Eller framstille en av heltene som definitivt skeiv. Verden går framover, tross alt.
Manus og regi er ved Shane Black som i sin tid sto bak manus til den første filmen i Dødelig våpen-serien. Han har absolutt håndlaget med å lage action. Denne gang er settingen for det meste lagt i en parodisk atmosfære, men det tar oss som sagt ikke helt.
Kjente fjes er å se i en morsom men litt slapp film. Det går tross alt an å le og more seg.
