For noen år siden feiet en humørfylt og frodig oppvekstroman fra den svensk-finske ødemarken i nord over oss: Populærmusikk fra Vittula. Navnet står rett ut sagt for ‘fittmyra’. Dermed skulle det meste om boka være sagt.
Boka ble utrolig populær og ble etterfulgt av en like populæt film.
Mikael Niemi: Koke bjørn. Oktober forlag 2019, 446 2.
Nå er forfatteren Mikael Niemi ute med en ny bok – Koke Bjørn – med handling fra samme trakter. Dette er de karrigste strøk i Sverige og Finland og grenser også inn mot Norge hvor faktisk Kautokeino inngår som del av området. Her møtes flere språk, kulturer og nasjoner – hvor det samiske er det mest framtredende. I tillegg er språket forvansket til noe som kalles ‘tornedalsk’, eller meänkieli, et slags finsk som i Sverige er anerkjent som eget språk.
Det er en kraftig roman på alle måter. I språket, i handling og ikke minst med det sosiale aspektet den streker opp: Urinnvånernes kamp mot storsamfunnet slik vi også kjenner det fra her hjemme. Men denne boka er mye råere enn det jeg har vært borti av tilsvarende skildringer. I tillegg har den noen kraftige agitatoriske setninger som river deg ut av sofakroken.
Handlingen i boka finner sted midt på 1800-tallet og følgelig spiller Kautokeino-opprøret på 1850-tallet en viss rolle. Læstadius var en karismatisk skikkelse som satte sitt preg på samfunnene i nord og hvis religiøse vekkelse lever den dag i dag, bl.a. i Troms. En viktig del av hans forkynnelse var budskapet om kamp mot alkoholen som han så ødela for familiene i befolkningen i nord. Han fikk derfor mektige motstandere i borgerskapet nordpå, særlig handelsmenn og brennevinsselgere. Men han var også en fremragende botaniker som forsøkte å få til livberging og matauk med urter og planter fra naturen.
Selv om formen av boka kan minne om en krim-bok – forfatteren blander inn de ulike sidene ved Læstadius’ gjerning og tanker – er det i første rekke en skarp sosialt engasjerende bok hvor den fattige befolkningen står i kontrast til det rikere borgerskapet som kommer sør-fra og snakker svensk (som ingen i Tornedalen forstår). Blandt annet det religiøse opprøret som her framstår som et sosialt opprør.og som ren klassekamp. Boka er på mange måter lik oppvekstboka fra Fittmyra i sin skildringen av frodighet og råskap. Det er en fortelling som fascinerer sterkt fordi den har et viktig budskap til oss i dag.
Det er særlig mot slutten av boka at den hever seg gir et voldsomt inntrykk. Den formelle handlingen vever seg her inn i det vi kan oppfatte som samiske myter og overtro, sjamanisme. Fremst av alt står avsnitt som nærmest er et voldsomt agitatorisk angrep på storsamfunnet over behandlingen av de fattige nordboerne, samene og finner. Dette er mesterlig gjort. Det sterkt fornedrende med de samiske hodeskallene vies stor plass flere steder. Alt dette framstår som en slags credo, en lang sluttbønn. Du blir rystet, du blir skaket, du går ikke fri fra dette.
Et av de siste kapitlene omhandler Kautokeino-opprøret.
Bare av denne grunn bør denne svensk-finske forfatteren vies stor plass: Vi er ennå ikke ferdige med det stor-norske samfunnets undertrykking av samene og i Troms kan en ane at konflikten med læstadianerne byggei seg opp.
