Kongekabalen
dansk film fra 2005
Med: Anders W. Berthelsen, Søren Pilmark, Nastja Arcel, Nicolas Bro, Lars Mikkelsen regi: Nikolaj Arcel
Egentlig er dette en krim-historie, men ikke mer virkelighetsfjern enn at den er forbløffende lik nåtidige hendelser. I Danmark har filmen slått svært godt an. Den beveger seg i feltet råtne politikere og tilsvarende presse – og de enslige tause menn, heltene, som skal rydde opp i faenskapen.
Værsågod, her er Watergatekomplottet servert på nytt, de ensomme presseheltene i kamp mot de sterke. Bare oversatt til danske forhold og med mindre dramatiske forhold som historiens grunnlag. Egentlig dreier det seg om helt dagligdagse ting i dansk (og norsk) politikk, men framstilt slik på film at det virker bånn råttent.
Forbløffende er det også at denne filmen har sterke likhetstrekk med den norske serien Ved kongens bord. Men likhetene må skrives på det faktum at begge historiene tar utgangspunkt i virkelighetens verden, og er bare lett omskrevet.
En ung og kanskje noe naiv idealistisk ung pressemann får mye på grunn av sitt faderlige opphav en journalistplass ved det danske Folketing. Snart blir han oppmerksom på at han er utsatt for bevisst lekkasje for å sverte bestemte politikere, han er et ledd i et spill. Han går den idealistiske vei, trosser sin far og mister jobben fordi han vil ha sannheten fram. Og det får han med en sluttscene som er en sann svir.
Noen vil si at slikt ikke skjer her. Det er akkurat hva det gjør. Selv dramatiske selvmord hører nesten med til dagsordenen her hjemme. Norsk politikk er atskillig befengt med tilsvarende råtne episoder som denne danske filmen bare gir en liten gløtt av, eller letter såvidt på topplokket for. En skal ikke dukke for langt ned i vår nære historie for å finne episoder som er langt mer dramatiske og har et atskillig større spenn enn det som skildres i Kongekabalen og for den saks skyld Ved kongens bord.
Og for å være helt ærlig, mye av det som har foregått av råttenskap i etterkrigs-Norge har bare såvidt blitt luftet ut for offentligheten. Kanskje luktet det for vondt da lokket ble tatt av? Var det derfor det kom fort på igjen? I hvert fall lates det som om «alt» er i skjønneste orden. Utrolig hvor fort en glemmer, og også utrolig hva en finner av konstellasjoner og sammentreff i gjørma av politikk, egoistiske næringsinteresser og bekjentskaper.
Kongekabalen er drivende godt laget. Det er en god actionfilm med spenning og virkelighetens søte krydder over seg. Litt morsomt er det at det danske Midterpartiet i filmen er oversatt med Senterpartiet. Ennå «morsommere» er dagens danske politiske verden. Etter filmens premiere har man opplevd en virkelighetens episode med kjente politikere og partienes spinn-doktore i full vigør, så å si identisk med det som beskrevet i filmen.
Mot virkeligheten når selv det mest fantastiske diktverket ikke opp. Kan vi håpe på mere avslørende tider for denne typen filmer? Kan noen børste støv av norske Kronprinsen fra ikke mer enn femten år tilbake? Eller skal vi ruske opp i det nære som alle nå har glemt, advokatfirmaer, snuskete avtaler, politikere, flyplasser og mord for egen hånd eller ikke?
