Kontraskjærets luftvernkanon

Kontraskjæret, Oslo 30.8. – 14.10.2007
KONTRA, FINSK-NORSK SKULPTURUTSTILLING i samarbeid mellom Finsk-norsk kulturinstitutt og Norsk Billedhoggerforening
Arbeider av: Roddy Bell, Radoslav Gryta, John Audun Hauge, Kirsi Kaulanen, Antti Keitilä, Marit Benthe Norheim, Matti Peltokangas, Kimmo Schroderus og Habart Solløs 

Når smelIer det på Kontraskjæret? En kan saktens spørre. For umiddelbart ser du et luftvernsbatteri med rør sprikende i alle retninger når du skuer hen over Kontraskjærets grønne flate i disse dager – eller noe du tror er et batteri av luftvernskanoner.

I år er det ti år siden Finsk-norsk kulturinstitutt startet sin virksomhet i Norge. I samarbeid med Norsk Billedhoggerforening arrangeres det derfor en utstilling med uteskulptur på det ellers sørgelig forsømte området Kontraskjæret i Oslo sentrum.

På et område som for noen tiår siden var et populært utested for sommerpilsen, og hvor det for et år siden igjen skummet halvlitere til akkompagnement fra storskjermens fotball-VM, er det nå reist uteskulpturer, blant annet denne skulpturen som assosieres sterkt i retning av luftvernsskyts. Med murene på Akershus festning som nærmeste nabo, den blå Oslo-fjorden i front og skuende ned på Aker Brygge og Rådhusplassen er dette et område som nærmest skriker etter å bli tatt i bruk. Skulpturene vil stå her til 14. oktober, men vi vil ærlig talt si at vi gjerne skulle hatt større oppmerksomhet rundt dette området enn skulpturer i seks høstuker.

Men vi tar mer enn gjerne imot det vi får med disse uteskulpturene. Det er særlig to objekter som umiddelbart drar oppmerksomheten til seg.

Det første er Marit Benthe Norheims Menneskestillasje fra 2005, et gedigent verk, som umiddelbart trekkere blikket til seg uansett hvor du måtte befinne deg i området. Det er laget som et reisverk med figurer plassert inni. Uttrykkene deres viser forskjellige stemninger og følelser. Det er et verk som du lar deg besnære av, uansett om du ser det på avstand eller går nærmere for å få med deg alle de spennende enkelthetene.

Flere titalls meter bortenfor og symbolsk nok nærmere det som måtte være igjen av militære kontorer på Akershus festning finner vi finske Kimmo Schroderus‘ Boogey fra 2007. Det kan minne om luftvernsskyts både på avstand og hvis du studerer det nærmere i detalj, men er det selvfølgelig ikke. Også denne skulpturen har gedigne dimensjoner. Hele fem x fem meter måler den i utstrekning og strekker seg fire meter opp i været. Hva sikter den etter der den står på plenen med løpene spredt til alle kanter?

Det er også flere gjenstander spredt rundt i dette område. Men uansett er det disse to gedigne verkene som tar all oppmerksomhet. Du blir nesten aldri ferdig med dem.

Uteskulpturer er sørgelig forsømt. Vi skulle så gjerne sett flere verk stilt ut i det offentlige rom. Byen nærmest skriker etter slike initiativ og vi burde ta alle tiltak og ideer imot med åpne armer. Derfor er det en litt ekkel følelse å høre hvor trangt vi har det her hjemme, hvordan ‘forståsegpåere’ i NRK uttaler seg foraktelig om det initiativet en norsk finansmann har tatt for å utstyre Ekebergskråningen med skulpturer han bekoster av egen lomme. Han bør ikke skjelles ut hverken som ‘flaskesamler’ eller foraktelig kapitalist fordi han tar fram lommeboka og gjør det norske pengefolk forlengst burde ha gjort. Derimot plikter faglige instanser, som billedhuggernes organisasjoner, å komme slike initiativ i møte.

Denne samarbeidsutstillingen på Kontraskjæret viser nettopp hvor vellykket det er med uteskulpturer. Særlig når vi får slike praktfulle verk som de to dominerende arbeidene på denne utstillingen.

Benytt disse høstdagene til å gjenoppleve litt av den magien vi fant på Kontraskjæret i gamle dager. At vi i dag kan finne spennende kunstverk med forunderlige figurer og ikke bare skummende øl her er bare et bevis på at verden går – om sakte – framover.