King Kong
Amerikansk eventyrfilm fra 2005
Regi: Peter Jackson
Manus: Peter Jackson, Fran Walsh, Philippa Boyens
Skuespillere: Naomi Watts, Jack Black, Adrien Brody, Andy Serkis
Produsent: Peter Jackson, Jan Blenkin, Carolynne Cunningham, Fran Walsh Produksjonsselskap: Universal Musikk: James Newton Howard Lengde: 3 timer Distribusjon: United International Pictures
King Kong er årets største begivenhet og har alt du ønsker å se på det store lerretet – action, romantikk, overraskelser, eventyr og monstre i alle mulige størrelser og fasonger.
Vi befinner oss i depresjonen i 1930-årenes New York. Den overfladiske filmregissøren Carl Denham (Jack Black) bestemmer seg for å lage film på «Skull Island», en legendarisk øy som ikke finnes på kartet. Denham er enslags ung Orson Welles-type som akter å gjøre hva som helst for å få lagd filmen sin, selv om det betyr at han må stjele kamerautstyr fra sjefene sine. En dag treffer han den fattige og frustrerte skuespillerinnen Ann Darrow (Naomi Watts), og bestemmer seg for å gi henne hovedrollen. Denham får tak mannskap og en båt ved navn «Venture» – og setter kursen mot «Skull Island» sammen med Ann og den talentfulle forfatteren Jack Driscoll (Adrien Brody)…
Begynnelsen er rolig og behagelig, og den er preget av en fabelaktig 30-talls stemning. Manusforfatterne Fran Walsh og Phillipa Boyens (Lord of the Rings-trilogien) har sørget for et bra persongalleri. De har gitt mesteparten av mannskapet på «Venture» forskjellige personligheter og egne historier å fortelle – noe mange andre filmskapere aldri ville ha tillatt. Men når man drar for å se en film som King Kong er det altså først og fremst for å se den digre, brølende apen.
Det tar litt over en time før vi møter tittelkarakteren, hvilket vil være krevende for utålmodige seere. Men når båten ankommer «Skull Island» rekker såvidt mannskapet å senke ankeret, før filmen tar helt av. Herfra blir det bare bedre og bedre – og mesterregissøren Peter Jackson lar de fantastiske B-film-tendensene sine dominere. Filmen forvandler seg til et actionfyldt jungeleventyr med digre dinosaurer, skumle innfødte, slimete ormer og ekle insekter som vi ikke har sett maken til siden Indiana Jones and the Temple of Doom. Men alt dette (inkludert den gigantiske «Kong vs. T-Rex»-scenen) er bare en forsmak på slutt-klimakset, hvor Kong går bananas i New York og frakter Ann opp til toppen på Empire State Building.
Kong ødelegger riktignok mindre av New York enn i originalen fra 1933 (og i re-maken fra 1976), men det er her Peter Jackson virkelig viser at han er et geni – Han roer filmen ned litt mot slutten, og serverer etpar rørende «Åååååh-så-søtt»-øyeblikk. Hvilket gjør den tragiske slutten vi alle vet kommer enda mer tragisk. For å fremheve den følsomme delen av historien, har Jackson kuttet ned monster-tendensene til gorillaen. I 1933-versjonen syntest vi ikke veldig synd på Kong når han ble fanget. I Jacksons Kong er fangingen en av de mest følelsesladde scenene – den er svært brutal og Kong blir nærmest torturert idet han forsøker å nå frem til Ann. I denne versjonen skjønner vi dessuten for første gang at han forsøker å beskytte henne, og ikke bare ta henne.
Det er derimot unødvendig og meningsløst å måle hvilken som er best – Peter Jacksons King Kong eller originalen fra 1933. Originalen (Regissert av Merian C. Cooper og Ernest B. Schoedsack) er helt perfekt. Det var den første virkelige store monster-filmen og den har markert sin plass i film-historien og i våre minner for alltid. Peter Jacksons Kong er svært tro mot originalen, men perfekt på helt andre måter. Den bør derfor ikke dømmes mot den, men bare nytes for hva den er – en fantastisk og fargerik historie om skjønnheten og udyret.
Naomi Watts er en enestående skuespiller, noe hun klart og tydelig har bevist i knallfilmer som 21 Grams og Mulholland Drive. Hun er mye mer enn blondt hår og pupper – og det er i scenene mellom Ann Darrow og Kong, at du forstår hvilken stor skuespiller hun er. Måten hun spiller sammen med Kong er både underholdende og overraskende rørende – hun er ikke bare et «ape-agn».
At gorillaen er så realistisk at du kjenner lukten av ham på bakerste rad, er først og fremst takket være Peter Jacksons spesialeffekt-base på New Zealand: «WETA». Mye av applausen går også til skuespilleren Andy Serkis – som hadde rollen som CGI karakteren Gollum i Lord of the Rings, og som låner vekk ansiktsuttrykkene sine og gir liv til Kong. Den mektige gorillaen er feilfri og virker som en Oscar-verdig skuespiller. Ikke bare uttrykkene hans og måten han beveger seg på virker ekte, men også de eksterne detaljene som pelsen, fingrene, tennene og arrene hans. Han er dessuten langt mer melankolsk og øm enn i de tidligere versjonene – så når Kong elsker, elsker han 100% ekte og egoistisk.
Det er litt vrient å ta Jack Black seriøst i rollen som den grådige Carl Denham, fordi alt han sier og gjør virker humoristisk. I originalen var rollefiguren Jack svært heroisk. Den litt spinkle Adrien Brody(Pianisten) kan derfor virke litt feilplassert i rollen som Jack fordi han ikke er typisk helte-materiale. Men det gjør bare actionscenene hans mer heroiske. Brody er en ekstremt god skuespiller. Men han forsvinner litt i bakgrunnen her, og blekner i forhold til Naomi Watts og Kong.
Det er småting som man kan henge seg opp i og pirke på, men det er det jo alltid – og hva er vel vitsen? De «bedrevitende» vil nok bryne på nesa av den lange spilletiden, men for de aller fleste vil den være et pluss. At King Kong er litt urealistisk her og der, vil også være negativt for noen. Men om du henger deg opp i slike ting, bør du ikke vurdere å se gigantiske og høylytte eventyrfilmer – minst av alt King Kong.
Peter Jackson har lagd noen av historiens største filmer. Med King Kong 2005 beviser han nok engang at han er en av vår tids mest fantasifulle, begavede og mest underholdende storfilm-regissørene. Lord of the Rings-fans som fortsatt sørger over at trilogien er slutt, vil finne massevis av Peter Jackson-stil å glede seg over – forbløffende miniatyrer, rørende øyeblikk med flott musikk og spesialeffekter som får deg til å sette popcorn i halsen. Actionsekvensene i King Kong 2005 er blant de beste noensinne, inkludert årets storfilmer Harry Potter og Star Wars. Filmen er en god blanding av eventyr, skrekk, katastrofefilm og romantikk – og den har den samme eventyrlige stemningen som klassikerne Raiders of the Lost Ark, Jurassic Park og til og med Titanic.
King Kong vil få deg til å sitte på tuppen av stolen og sikle. Det er en fargerik, overveldende og overraskende følsom film som drar deg inn i fantasiland og trykker på alle de riktige «Gøy»-knappene. Underholdning blir ikke stort bedre enn dette, folkens.
