 Høye trær, spisse bygninger, figurer med ping-pong-ball-øyne, skjeletter og svarte kråker – ja, Tim Burton er endelig tilbake med en “stop-motion” dukkefilm. Corpse Bride er hans andre film i år (etter Charlie og Sjokoladefabrikken).
 Victor og Victoria skal gifte seg. Under bryllupsforberedelsen glemmer Victor ekteskapsløftene, så han får streng beskjed av presten om å lære seg teksten. Victor vandrer inn i skogen, og pugger løftene sine. Etter en perfekt gjennomgang plasserer han gifteringen på en kvist i bakken. Men kvisten viser seg å være hånden til en død kvinne. Hun påstår at de nå er gift, og tar ham med til en underverden, hvor han møter levende døde i alle mulige fasonger og størrelser.
Tittelen og plottet høres nok ut som en makaber skrekkfortelling. De levende døde befinner seg jo som regel ikke i kategorien “Familiehygge”. Men Corpse Bride er faktisk en underholdende og rørende kjærlighetshistorie – det er ikke dermed sagt at filmen er søt, fargerik og noe som Disney ville vært stolt av. Filmen er original og veldig “Burtonsk”. Den flotte “Gotham City”-stilen er absolutt til stede i Corpse Bride, og den minner selvfølgelig litt om Tim Burtons forrige dukkefilm Nightmare Before Christmas (1993).
Det er ikke så lenge siden at animasjonsfilmer ble dubbet av anonyme skuespillere. Men nå strømmer kjendisene til for å gjøre det. Johnny Depp er stemmen til Victor, og han ligner veldig på dukken. Helena Bonham Carter er “Corpse bride“, Emily Watson er Victoria, og ellers møter du Albert Finney, Richard E. Grant, Tracey Ullman og Christopher “Ruller på R’en” Lee.
Som du kanskje vet betyr “stop-motion” at det tas bilde av en dukke, så flyttes den litt på og blir fotografert igjen også videre (akkurat som Ivo Caprino). Tim Burton har fortalt i intervjuer at han blir inspirert til å lage filmer av selveste kongen av “stop-motion” Ray Harryhausen (Kjent for kultfilm-klassikere som Beast From 20,000 Fathoms og 20 Million Miles To Earth). Denne inspirasjonen kan man tydelig se i Burtons kortfilmer Vincent og James and the Giant Peach. Dessuten har flere av scenene i Burtons Mars Attacks! likheter med Harryhausens arbeid i klassikeren Earth vs the Flying Saucers… At merket på pianoet i begynnelsen av Corpse Bride er “Harryhausen”, er derfor en hyggelig liten hyllest til mesteren.
Corpse Bride er en av de filmene du blir fristet til å se flere ganger. Det er en svært underholdende “stop-motion”-fornøyelse med fantastisk animasjon, gode karakterer, fortryllende kulisser, humor, spenning og pulserende Danny Elfman-musikk. Ungene vil sannsynligvis like den, og Tim Burton-tilhengere vil gå amok av begeistring. Kort sagt: en knallfilm. |
