Monty Pythons Life of Brian
britisk film fra 1979
med: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones, Michael Palin, Terence Bayler, Carol Cleveland, Kenneth Colley, Neil Innes, Charles McKeown, John Young, Gwen Taylor, Sue Jones-Davies, John Case, Chris Langham m.fl. Regi: Terry Jones
Grenseløs opportunisme, uttalte Monte Python-medlemmet Terry Jones om gjenoppsetningen av denne filmen. Årsaken er klar, med den oppstandelse som Mel Gibsons film Passion of Christ har vakt mener man det er på tide med litt balanse i bildet.
For balanse er det så det gyver etter. Ved siden av filmen om Kong Arthur og ridderne rundt det runde bord (er det ikke på tide med en gjenoppsetning av også denne filmen?) – er vel dette den filmen av Monte Python som vi husker best. Og klarere har vi vel ikke fått demonstrert berettigelsen av humor midt oppe i en alvorligstid.
For denne filmen er mer aktuell enn noensinne. Religiøs fanatisme er tidens store problem, terrorister på den ene siden og fanatiske politikere (også i Norge) på den andre. For når det gjelder det siste er det kanskje på tide at vi feier for egen dør, i sommer har vi hatt et av styggeste utspill på den politiske fronten i Norge. Det er ikke bare i USA vi har religiøse fanatikere som tar kristendommen og Guds ord i sin munn.
Denne filmen er minnesverdig fordi den ble totalforbudt i sin tid i Norge. Den ble laget i 1979 og scenene ble for sterke for den opplyste norske kristelighet for tyve år siden. “Så rolig att den ble förbjuden i Norge!” sa svenskene. Og der har de så rett.
Filmen viser altså at humor har sin berettigelse. Den rammet vår oppstyltede kristelighet så hardt at man først nedla totalforbud mot den på grunn av det man mente var blasfemi. Den ble først frisluppet for det norske markedet med underteksten “Romerne praktiserte korsfestelse som vanlig avstraffelse for lavere samfunnslag. Titusener led denne skjebnen og en “opprører” som Brian ville ikke være noe unntak. Monty Python ønsker å gjøre det klart at Brian i filmen aldri har vært ment som en latterliggjørelse av Bibelens Jesus. Det har aldri vært opphavsmennenes hensikt å spotte religiøse symboler og enkeltindividers trosoppfatning. Filmen er en satire over menneskelige svakheter og menneskelig ufullkommenhet.”
Denne underteksten sier det meste. At det i det hele tatt var nødvendig med en slik tekst viser jo at våre demokratiske verdier ikke er mye verdt når det kommer til stykket. Mer enn noe annet sted i verden er denne filmen et berettiget svar på intoleranse, fordommer og svartsyn.
Monte Python-gjengen driver her gjøn med massehysteri og religiøse symboler. Den kan også oppfattes som en brodd mot amerikanske utstyrsfilmer for det brede lerretet. Filmen bobler av innfall og gags, også venstresida får sitt når det gis anledning til det. John Cleese dominerer ikke filmen i kraft av sin person, dette er mer et gruppearbeid.
Brian blir forvekslet av folkemassen med den kommende Messias som de venter så sårt på. Så er det hele i gang med det ene innfall sprøere enn det andre. Det ender på korset hvor Eric Idle i beste engelske vaudevillestilen synger Always Look on the Bright Side of Life.
Dette er herlig befriende humor og en film som mer enn noe annet trenger å vises i Norge – og det lenge! Gjerne til neste valgkamp!
