Geisha
Original tittel: Memoirs of a Geisha
Genre: Drama
Nasjonalitet: USA
Regi: Rob Marshall
Medvirkende: Ziyi Zhang, Ken Watanabe, Michelle Yeoh
Lengde: 2 t. 24 min. Filmbyrå: CTN
Chiyo (Zhang) blir sammen med søsteren sin solgt av deres fattige foreldre. Hun ender opp i et hus der jentene blir trent opp til å bli geishaer, Japans mest respekterte kvinnelige underholdere. Men hun må overkomme konkurranse og mobbing fra rivaliserende geishaer og en hemmelig kjærlighet.
Dette er en film som har vært på trappene siden Arthur Goldens bok ved samme navn ble gitt ut i 1997. Steven Spielberg var lenge tippet å regissere, men endte opp som produsent etter at andre prosjekter tok for mye tid. Rob Marshall tok til slutt jobben etter at mange regissører hadde meldt sin interesse. Marshall er mannen som regisserte Chicago, kanskje den mest ufortjente Oscar-vinneren for beste film de siste ti-femten årene. Geisha ble helt til den kom ut regnet som en av årets heteste Oscar-favoritter, men etter at den ble gitt ut stilnet det litt rundt den.
Og bra er det. I et av de sterkeste Oscar-feltene på mange år hadde ikke Geisha hatt noen ting å gjøre i kategori beste film. Det er fint å se at kampanjen filmselskapet kjørte for å få den nominert ikke førte frem og at Hollywood ikke alltid må være politisk. Filmen har en del bra i seg, men det er et eller annet som mangler. Den er utrolig pent laget, faktisk noe av den beste fotograferingen av en film jeg har sett, men den ender opp som en pen innpakning uten alt for mye innhold.
Språket er en annen ting. Geisha hadde blitt langt bedre dersom skuespillerne hadde snakket japansk. Det er selvfølgelig på grunn av det amerikanske markedet, men det er noe som virker litt amatørmessig med asiater som snakker gebrokkent engelsk. Filmskaperne kunne også kuttet en del på lengden. To og en halv time blir for mye, og tjue til tretti minutter mindre hadde gjort denne filmen mye bedre.
Skuespillerne gjør en grei jobb og som sagt er fotograferingen glimrende, som er det som gjør filmen severdig. Men det hele virker noe uferdig, og det er lett å kjede seg litt. Du sitter med en følelse at en langt bedre film skjuler seg i bakgrunnen. Denne filmen er en stor utfordring som regissør Rob Marshall dessverre ikke er i nærheten av å mestre.
