Kunstnerforbundet 25.9 til 24.10.2004
Marianne Bratteli – installasjon, Leonhard Rickhard – maleri, Sissel Pape – akvarell, Toril Bjorg – smykker
Det har kostet kamp. Familiebilder er å utlevere seg selv. De fleste vil uvergelig følge ubehag mot å vise seg fra den private siden. Men særlig i Marianne Brattelis tilfelle kan vi godt forstå at det koster atskillig mer enn for deg og meg å gjøre dette.
Hennes familie var i medias søkelys så å si daglig i hele etterkrigsperioden. Som Einar Gerhardsens nestkommanderende var Trygve Bratteli en av samfunnets ledende menn i hele etterkrigsperioden. Han ble et slags ikon for det trauste og solide sosialdemokratiet. En mindre lykkelig periode ble det da han selv var statsminister på 1970-tallet.
Hans yngste datter utviklet seg etterhvert til å bli et av vårt lands mest særpregete kunstnere. Hennes uttrykk på bildene sine er karakteristiske. Men hun har i alle år vært svært taus om navnet sitt og tilhørigheten til en “annen” verden, en annen tilværelse.
Men nå løfter hun på lokket og utleverer seg selv for offentligheten. Dette kommer til uttrykk på denne utstillingen på Kunstnerforbundet. Her har hun hele vindussalen til rådighet og har valgt å presentere en installasjon under fellestittelen Lystenes hage. Men alt kan ikke ha vært like lystelig for dem historien som framgår av familiebildene hennes viser også mørke sider av vår historie.
Hennes far kom hjem fra fangenskap i tysk konsentrasjonsleir i 1945, mer død enn levende. I den store collagen av seksti familiebilder har hun ordnet dette kronologisk fra foreldrene som helt unge, til da hun selv var lite barn. De siste bildene viser faren sammen med Willy Brandt, den gang kansler i Vest-Tyskland.
Det er mye av kunstnerens egen personlig historie vi leser ut av denne collagen. Men i en annen collage, Norge, har hun stått friere. Her er det ikke den kronogiske dokumentasjonen som har vært hovedsiden. Collagen er sammensatt av computerfoto. Den gyldne hane gir umiddelbart assosiasjoner til den røde hane, et viktig symbol på 30-tallets kampt mot fascismen som hennes far var sterkt involvert i.
Andre objekter viser trefigurer. Hun har også samlet brev og skrifter fra sin personlige historie. Videoinervjurer og Dvd-arbeider kompletterer dette.
Leonhard Rickhards bilder har et tematisk uttrykk som ikke skiller dem vesentlig ut fra hva vi har sett av ham tidligere. Maskiner og mennesker, kanskje et samfunn i forvandling, her har han fokus på elektrisiteten og lynet i flere av hans bilder. Likevel er det Nattmaleren som kanskje gjør sterkest inntrykk av bildene hans denne gangen, en mann som i sin ensomhet se ut i natten.
Akvarellene til Sissel Pape er for manges del svært duse. De gir et avslappet inntrykk. Hun er sparsom i fargevalget, men holder ikke tilbake for den ene eller de to fargene hun benytter seg av. I bildene uttrykker hun mange stemninger, oftest med naturen.
Smykkene til Toril Bjorg kan i sin rustikke form helle mot det tradisjonelle. De gir preg av kraft. Det er stort sett sølvarbeider som hun viser. De kan gi assosiasjoner mot eldre tiders staute og selvstendige kvinneskikkelser.
