Når boblene brister

Når boblene brister
Norsk film fra 2012
Regi: Hans Petter Moland
Med: Joseph Stiglitz, Michael Lewis, Carlota Perez, Sophus Reinert, Erik Reinert, Øystein Stray Spetalen, Georgios Papandreou

Kontrastene kunne knapt bli større. Filmen skifter fra en frodig grønn eng med beitende sauer og stavkirke i bakgrunnen i fagre Vik i Sogn til Wall Street’s sydende heksegryte.

Dette er langt fra noen tradisjonell film. Snarere er det mer et dokumentasjonsprogram av den typen du ser på TV.

Filmen tar utgangspunkt i Terra-skandalen som rammet noen norske utkantkommuner for et par år siden. De hadde rett og slett latt seg lure av finkledte og veltalende finansfolk fra Aker Brygge som lovte kommunen gull og grønne skoger ved å satse på investeringer i det som svindlerne innerst inne visste var råtne papirer i amerikanske finansinstitusjoner.

Det gikk følgelig rett på ræva. Kommunene tapte sine penger og vil i mange år framover slite med dette. Kommunale tjenester som eldreomsorg og barnehager vil lide. Filmen tar utgangspunkt i en enkelt av disse kommunene, fagre Vik i Sogn, og følger et par av deres sentrale folk på reise til USA og Athen. De skal forsøke å finne ut hva som egentlig skjedde, hva de var blitt lurt av og på hvilken måte dette hadde skjedd.

Det får de til de grader. De opplever det hektiske finansmiljøet i New York’s Wall Street og iakttar forfallet i bilbyen Detroit med knuste vinduer i fabrikkbygninger og privatboliger. Forfallet griner mot dem. Gateopptøyer i Athen er så å si hentet fra dagens agenda. Krisen er global og at finanskapitalen har tøylene og bestemmer og de vil strupe det greske folk med Merkel og Sarkozy som sine fremste våpendragere.

Innimellom kommenteres det fra ulike hold. Økonomer, Nobel-pristakere, økonomiske journalister og politikere kommer med sine betraktninger over det fenomenet som skjer når finanskapitalen mister kontakter med realkapitalen.

Også NRK’s Steinar Mediaas og investor Spetalen er blandt disse. Det er et artig poeng at Spetalen her kan høres ut som nærmest en gubbete Jern og Metall-tillitsmann som sutrer over at industriarbeidsplassene blir borte.

Det som er styrken ved filmen er at den ikke forsøker å påpakke oss noe bestemt budskap utenom det ene, at det er for jævlig det som har skjedd. Hans Petter Moland skjærer klar uten å heve pekefingeren det minste. Selv om det nok ville være fristende for en god del av oss holdes marxistiske teorier og påpekninger langt unna. Det nærmeste vi kommer til politikken er noen glimt av Roosevelt og hans New Deal. Men her gjøres det til et poeng at den amerikanske presidenten satte i gang tradisjonelle keynesian’ske tiltak et år før Keynes kom med sine teorier. Men noen av de som kommenterer påpeker amerikansk politikks dilemma: at det er finansfolkene som bekoster presidentkampanjene og dermed vil ha et ord med i laget. Eksempelvis at en av storbankene i det aktuelle søkelyset med råtne papirer finansiere president Obamas valgkamp. Dermed er han bundet på hender og føtter fra å gjøre avgjørende tiltak. Og det har jo en hel verden registrert.

Faktisk tar filmen oss med til det gamle Mesopotamia og lar oss få vite at selv i Babylon var man klar over problemene som oppstår med gjeld og ‘råtne’ papirer.

Et visst poeng gjennom filmen er hvorvidt det er den menneskelige grådighet og griskhet som skaper disse katastrofene. Men her er det både-og. Noen, som Spetalen, påpeker at grådighet kan være drivkraften til investeringer.

En dokumentasjonfilm som så avgjort vekker dyp ettertanke sett med bakgrunn i alle de tragediene som oppstår, mot det greske folk, gjeldstyngete amerikanere og barn og eldre i norske utkantskommuner.