Nei

Nei, dette fungerte ikke. Avslutningen på Thomas Engers fem-binds romanserie om mordbrannen som førte til at sønnen til hovedpersonen Henning Juul døde ble ikke den pang-avslutningen som de første svært lovende bøkene i denne serien varslet om.

Thomas Enger: Banesår, Gyldendal 2015, 384 s.

Det vi allerede så i fjorårets bok, at trådene etterhvert ble for mange og persongalleriet for myldrende og omfattende, viste seg i sterkere grad her. Faktisk i den grad at det for undertegnete tok drepen på hele fortellingen. I tillegg må jeg si at denne boka var utrolig dårlig skrevet. Mot slutten tar det helt av i melodramatiske scener og i fantasiens uvirkelige spinn.

Vi var mange som var fra oss av begeistringen over de første bindene. Dette var ny og frisk norsk krim. Men nedturen startet etterhvert og ble tydelig med forrige års bok. Her ble det mye klarere: det var rett og slett forvirrende å ta fatt på denne boka siste boka i Skinndød-serien.  Et mylder av personer som alle har sine forhistorier og inngår i sammenhenger som har med helheten i fortellingen å gjøre. Her svikter det for selv etter et år kan enkeltheter lett strykes vekk og verre blir det etter fem år.

Nei, begrensningens kunst gjelder alle uansett hvor flott og spenstig man starter løpet!