Oslo Konserthus 21.1.2003 Bellini: Norma – konsertant versjon, Karine Babajanjyan, Dennis O’Neill, Carsten Stabell, Ingebjørg Kosmo, Anne Einarsson, Henrik Engelsviken, Den Norske Operas kor og orkester, dirigent Frederic Chaslin
Italienske Vincenzo Bellini (1801 – 1835) ville ha fylt 200 år for to år siden, så vi kan betrakte dette som en type jubileumsforestilling. Med Den Norske Operas sparsomme nyinnstuderinger er det gledelig med en konsertframføring av Bellinis mest spilte og populære opera Norma. De som ikke kjenner operaen vil i hvert fall kjenne til Normas store arie.
Denne operaen er et typisk eksempel på bel canto-stilen som kontrasteres med det dramatiske innholdet. Historien er helt på høyde med de gamle greske tragediene hvor dramatiske heftige kjærlighetsforhold fører til svik, hat og hevngjerrighet. Hvordan ramme maskimalt en tidligere elsket person? Man gjør som Medea, planlegger å drepe barna.
På grunn av sykdom måtte tittelrollen og den mannlige hovedrollen Pollione skiftes ut i siste liten. Karine Babajanjyan fra Armenia som tidligere har sunget denne og andre kjente hovedroller formidlet Normas drama med en innlevelse og vokalbeherskelse og med finstemthet og kraft som var både fascinerende og imponerende. Dennis O’Neill fra Wales som tidligere har sunget flere ganger ved vår hjemlige opera var sikker i sin fremføring av Pollione men stemmen manglet nødvendig glans. Det blir for tørt til tross for teknikk.
Spennede var det å høre Ingebjørg Kosmo i rollen som Adalgisa. Sanglig behersket hun denne follen med finstemthet og toneuttrykk og duettene med Karine Babajanjyan var en ren musikalsk nytelse. Frédéric Chaslin som dirigent var aktiv og oppmerksom i sin musikalske ledelse.
Jeg vil oppfordre Den Norske Opera til slike konserter så lenge de ikke har budsjetter til å variere programmet på operascenen i større grad.
