North Country
Regi: Niki Caro
Manus: Michael Seitzman
Genre: Drama
Skuespillere: Charlize Theron, Jillian Armenante, Sean Bean, Woody Harrelson, Frances McDormand, Sissy Spacek med flere
Nasjonalitet: USA
Språk: Amerikansk
Produsent: Nick Wechsler, Jeff Skoll og Nana Greenwald Produksjonsselskap: Industry Entertainment Lengde: 2 t. 2 min. Distribusjon: Sandrew Metronome Produksjonsår: 2005
Alle kjenner til amerikanernes fascinasjon med mer eller mindre saklige søksmål. Denne filmen er basert på den første saken der en gruppe kvinner saksøkte arbeidsplassen sin for seksuell trakassering.
Josey (Charlize Theron) bryter ut av et voldelig ekteskap og flytter tilbake til hjemstedet sitt. Hun får seg jobb i det lokale gruveverket som nylig har begynt å ansette kvinner. Men ingen på arbeidsplassen vil ha dem der, og kvinnene må tåle grov trakassering. Til slutt får Josey nok og går mot kreftene innad i firmaet. Men vil noen støtte henne?
I Monster, der Theron ble belønnet med Oscar for beste skuespillerinne beviste hun at hun var langt mer enn bare et pent ansikt. I den rollen var hun nærmest ugjenkjennelig som den kvinnelige seriemorderen Aileen Wuornos. Her ser hun ut mer som seg selv, men Theron klarer å fremstille seg som alt annet enn glamorøs i rollen som gruvearbeider fra et fattig sted nord i Minnesota. Hun mottok også en svært velfortjent Oscar-nominasjon for tolkningen sin. Hun vant som kjent ikke, men kan nå ses på som en av de beste kvinnelige skuespillerinnene som finnes.
Dette er en film som krever mye av skuespillerne og de skuffer ikke. Theron er som sagt glimrende, og det mer eller mindre kjente ensemble støtter opp veldig bra. Det er gøy å se Woody Harrelson tilbake etter at han tydeligvis falt av jordens overflate en gang på slutten av 90-tallet. Han gjør sin beste rolle siden han spilte pornokongen Larry Flynt.
I nesten to timer er dette en av de beste dramafilmene som er laget på lenge. Den holder seg usentimental der mange filmer feiler på akkurat det. Men dessverre blir fristelsen for stor på slutten og det ødelegger noe av helhetsinntrykket. Jeg kan liksom ikke skjønne poenget med å gjøre scenene i rettssalen til nærmest en parodi. Uansett hvilket sivilisert land man befinner seg i, skjer ikke dette i en rettssal noe som helst sted.
Men på tross av et elendig siste kvarter er dette et høyst severdig drama som kan anbefales de fleste. Passer selvfølgelig best for jenter, men det er ingen typisk “chick-flick” gutter vil hate. Og som sagt, skuespillerne gjør en glimrende jobb.
Petter Bøifot
