Elef Nesheim: OPERA GUIDEN , Orion Forlag A/S 2001 320 sider
Førsteamanuensis Elef Nesheim ved Norges Musikkhøgskole har forfattet en bok som norsk operapublikum har savnet lenge, nemlig en saklig, logisk oppbygget, nøktern og norsk innføring i operakunnskap. Opera Guiden er lettlest og svært informativ, samtidig som den er velsignet fri for forkynnende oppfordringer til leserne om å elske kunstarten opera. Her trekkes hovedlinjene i “operabransjens” 400-årige historie på en logisk og oversiktlig måte, slik at boken både kan brukes som oppslagsverk eller leses sammenhengende.
Forfatteren tar først for seg hva kunstarten opera er gjennom avsnitt om de forskjellige elementene i en operaforestilling; teksten, musikken, sceneproduksjon, musikkproduksjon, orkester, kor, solister, ensembler og musikalske numre.
Nesheim gir en enkel innføring i opera som kunstart og forklarer de viktigste faguttrykk, de forskjellige typer sangstemmer, roller og orkestrets betydning. Deretter tar han for seg operaens utvikling ved å presentere de 70 mest kjente operaene inndelt i de musikkhistoriske epokene barokken, klassisismen, romantikken og det 20. århundre, og de mest sentrale stilretningene.
Innen hver epoke gjøres leserne kjent med de største operakomponistene og deres mest betydningsfulle operaer. Handlingene til hver av disse operaene er også tatt med, og innledes med en kortversjon “I KORTHET dreier det seg om…” i uthevet trykk mot grå bakgrunn, noe som kan være praktisk nyttig hvis man leser boken fra perm til perm og venter med handlingene til senere, eller ved anledninger hvor man bare har tid til å kaste et hastig blikk på handlingen.
Elef Nesheim skisserer også i innledningskapitlene til hver epoke disse perioders særtrekk og setter dem i en kort historisk sammenheng. Disse historiske innledningene kunne med fordel vært noe mer utfyllende. I og med at det bare er fire slike kapitler i boken, kunne forfatteren ha spandert noen flere sider på dette stoffet uten at det gikk ut over bokens “lommeformat”. Her savnes noe mer informasjon om hvem publikum VAR; nemlig hvem opera som kunstform var tilgjengelig for til forskjellig tid i de forskjellige land, og operakunstens kulturelle betydning.
Forfatteren trekker frem operaens betydning som politisk virkemiddel for OPPOSISJONEN, men det hadde også vært på sin plass med informasjon om opera som maktpolitisk virkemiddel for dem i POSISJON. I den sammenheng savnes det også noen linjer om all den opera som ble skrevet som IKKE er forblitt populær – og årsakene til hvorfor disse ikke har vært levedyktige, både kvalitetsmessig og innholdsmessig, samt noen linjer om de mindre betydningsfulle operakomponistene.
Helt fri for korrekturglipp er boken ikke, som at Verdi’s “Falstaff ble ferdig høsten 1882, og prøvene før premieren begynte i januar 1883.” Som det heldigvis kommer frem i oversikten et annet sted i boken, ble Falstaff uroppført i 1893, nærmere bestemt den 9. februar.
Boken er illustrert med sort/hvit fotografier fra operaforestillinger i Den Norske Opera, alle tatt av fotograf Erik Berg. Den er laget i et praktisk, men noe stort lommeformat. Solid paperbackomslag med store omslagsklaffer gjør den også hendig for operabesøk. Er man nybegynner og savner en grei innføring til opera, er det ingen tvil: Løp og kjøp!
