Ønskekonsert (Händel, Svendsen, Mozart, Bernstein, Tsjaikovskij) – Oslo Konserthus 22.5.2000, Barnas konsert – Oslo Konserthus 24.5.2000, Bach i Frogner kirke 22.5.2000
Bach i Kampen kirke 24.5.2000, Brandenburgkonserter nr. 2 og 6, Fiolinkonsert a-moll og D-dur for tre fioliner, Oslo-filharmonien, Medlemmer av Oslo-filharmonien
Det er ikke lite de har satt seg fore, Oslo-filharmonien, der de gjennom 25 konserter, i kirker og Konserthus, ute og inne, skal farve byen med sin musikkglede denne uken
I to av byens kirker gjennomfører de samtlige av Bachs Brandenburgkonserter på samme tid. Vi har alt omtalt en av konsertene mer grundig og vil komme tilbake til de øvrige konsertene, men nøye oss allerede med å fastslå at selv om det glipper noen steder er dette et tiltak som er meget positivt . Musikere setter sitt preg på nærdistriktet, man kan nærmest gå hjemmenfra til konserten, og møtet med musikken blir nærere enn noengang.
Ta da med at akustikken gir oss noen overraskelser når musikken blir instrumental. De raske løpene og tette rytmene hos Bach får kanskje en noe ubehagelig etterklang, som i Kampen kirke.
Men totalresultatet er likevel mer enn tilfredsstillende. Ingen kan ta fra musikerne i Oslo-filharmonien deres spilleglede. Og dessuten får man nok en gang bekreftet at det svinger av gamle fader Bach!
I Frogner kirke på tirsdag begynte konserten med sonate nr. 2 i Ass-dur med Kristin Kiss på fiolinog Ines Maidre på cembalo. Musikerne var plassert i kirkens alterring, noe som dessverre førte til at vi nesten ikke hørte cembaloen men fiolinspillet bar. Men så flyttet cembaloen seg ned på kirkegulvet og når vi fikk fiolinkonsert i a-moll med Jørn Halbakken som solist og et ensemble på 12 musikere lød det betraktelig anerledes. Solisten turnerte sitt parti godt og i fint samspill med resten av musikerne. Brandenburgkonsert nr. 2 ble framført i et høyt tempo og livlig, noe musikerne mestret fint. Publikum satte tydelig pris på konserten.
I Kampen på onsdag ble Brandenburgkonsertnr. 6 framført. Ingen fioliner var å finne i besetningen og Nora Taksdal og Are Sandbakken løftet sine solopartier på bratsj så det nærmest låt som fioliner. Framførelsen av denne konserten var et absolutt høydepunkt.
Men det er mer enn Bach: mandag avholdt Oslo-filharmonien den oppsatte ønskekonserten som er fremkommet etter avstemming blant Oslo-filharmoniens publikum. Rolv Wesenlund var konferansier og Terje Tønnesen som er rutinert i oppgaven fra Det Norske Kammerorkester dirigerte. Programmet var variert og begynte med tre stykker fra Händels Water Music som er beregnet å spille for kongen på flåter på Themsen under festligheter. Så fulgte Johan Svendsen Fiolinromanse hvor Terje Tønnesen var solist og spilte på en slik måte at man nesten tok til tårene i fryd, og til begeistret applaus, også fra orkesteret. Mozarts Eine kleine Nachtmusiksom fulgte er et høyt verdsatt musikkverk. Etter pause fikk vi Bernsteins symfoniske danser fra West Side Story, fremført med entusiasme, knipsende fingre og unisone ‘hoi’-rop fra musikerne. Rolv Wesenlund som i sin ungdom drømte om å bli klarinettist hvor favorittstykket var annensatsen i Mozarts klarinettkonsert, kunne “ekstatisk” annonsere denne med Leif Arne Pedersen som fremragende solist. Til slutt fikk vi en virtuos framføring av Tsjaikovskijs 1812-ouverture med drønnende kanon’torden’ som en verdig avslutning. I tillegg fikk vi ekstranummer med allsang til Pomp and Circumstances.
Onsdag ettermiddag var det tid for barna i Konserthuset. Det var proppfullt av små barn med diverse følge. På programmet sto Saints-Saëns Dyrenes karneval og Prokofievs Peter og ulven. Første del ble spilt parallelt med at tegneren Karin Haaland på en skjerm som hang over orkesteret illustrerte de ulike dyrene etterhvert som orkesteret presenterte dem. Dette ble fort en gjettelek for barna om hvilke dyr som ble tegnet og musikken som i hovedsak er ganske dempet ble ofte nesten borte i småsnakk og støy fra salen. Peter og ulven nådde bedre frem med en ramme hvor Kjersti Holmen i Prokofievs verk introduserte dyrenes og menneskenes temaer og fortalte eventyret som er innpasset i Prokofievs musikk. De fleste barna ga inntrykk av å være engasjert. Det var få som gråt og ingen som gikk. Ungene klappet etter hvert parti.
