Universitetets Aula 12.8.2005 Åpningskonsert Oslo Kammermusikkfestival
Sjøgren: Fra fiolinsonate nr 4 op 47, Werle/ de Frumerie: sanger, Berwald: Fra septett, Bellman: Epistlar och sångar, Monteverdi: Utdrag fra “Il ritorno d’Ulisse in patria”, Ensemble ledet av Alan Curtis, medvirkende musikere på konserten: Arve Tellefsen, Håvard Gimse, Marita Kvarving Sølberg, Håvard Gimse, Stig Nilsson, Kjell Arne Jørgensen,Torleif Thedéen, Dan Styffe, Fredrik Fors, Eirik Birkeland, Kjell Erik Arnesen, Mikael Samuelson, Bjørn Ståbi, Christer Jonasson, Sven Lindvall, Jonas Sjöblom
Tradisjonen tro åpnet Oslo Kammermusikkfestival i Universitetets Aula fredag kveld med et utvalg programinnslag som viser bredden i årets festival. Og tradisjonen tro var paradekonserten også rene publikumsparaden av landets mest profilerte personer på tilhørersiden. En fornøyd Thorvald Stoltenberg kunne konstatere i sin velkomstale at festivalen nå etter 17. år er blandt våre største kulturbegivenheter som nyter stor oppslutning både kulturpolitisk og hos publikum (uten at noen av oss ser 17 år eldre ut av den grunn ifølge den tidligere utenriksministeren).
Ikke mindre enn konsertant barokkopera åpnet paradekonserten. Den første timen var viet utdrag fra Monteverdis “Il ritorno d’Ulisse in patria” fremført av ti instrumentalister på barokkinstrumenter og seks vokalister under ledelse av den amerikanske Monteverdi-spesialisten Alan Curtis. Tross glimrende prestasjoner av Rolf Lislevand og resten av ensemblet var dette kanskje en noe tung åpning på en slik paradekonsert.
Programmet etter pause var viet et av hovedtemaene for årets festival; nemlig svensk musikk i dette jubileumsåret for unionsoppløsningen. Festivalens far og primus motor Arve Tellefsen sammen med Håvard Gimse på klaver lot oss få to satser fra fiolinsonater av Emil Sjögren, før festivalsjefen overlot scenen til Gimse sammen med Marita Kvarving Sølbergs vakre sopran og sanger av komponistene Lars Erik Werle og Gunnar de Frumerie. To smektende satser fra “Stor Septett” av Franz Berwald med blandt andre Stig Nilson på fiolin satt publikum virkelig i kammermusikkstemning før det braket løs med Bellman – festivalens andre ytterlighet.
Den svenske sangeren Mikael Samuelson inntok scenen på ekte bellmansk vis – uten akkompagnement og med stor sjarm og pondus. Slentrende sluttet musikerne seg til, som i en improvisert aften i et vertshus. Samuelson brukte sitt instrument – stemmen – ikke bare til sang, og hans sjarmerende Bellman-tolkninger av “Fredmans epistler og sanger” satte punktum for konserten og sendte publikum ut i augustkvelden med et stort smil om munnen.
