Saw 2
Amerikansk grøsser fra 2005
Regi: Darren Lynn Bousman, Manus: Darren Lynn Bousman, Leigh Whannell
Skuespillere: Donnie Wahlberg, Tobin Bell, Lyriq Bent, Tim Burd, John Fallon
Produsenter: Mark Burg, Gregg Hoffman, Oren Koules, Produksjonsselskap: Lions Gate Films
Musikk: Charlie Clouser
Lengde: 1 time 33 minutter, Aldersgrense: 18 år, Distribusjon: Scanbox
Mer vold, mer rødfarge og flere ofre… Saw 2 er ikke for de lettskremte!
Saw 2 fortsetter hvor en’eren sluttet, med en intro som får deg til å føle et enormt ubehag, hvilket er et av poengene med en grøsser. Man drar ikke på en heavy metal konsert, og ber dem om å dempe lyden – og man drar ikke for å se en grøsser og klager over ubehag, blod og gørr.
Vi befinner oss nok en gang innestengt i et møkkete rom. Seriemorderen “Jigsaw” (spilt av Tobin Bell) har fanget åtte personer denne gangen. Rommet er (som i en’eren) omringet av dødelige feller – og de åtte, desperate fangene må løse mareritt-aktige gåter for å slippe unna med livene sine i behold.
Samtidig møter vi den beinharde purken Eric Mason (Donnie Wahlberg). Han røyker og drikker, kona har forlatt ham, sønnen hans hater ham, og han er på sporet av den forstyrrede seriemorderen. Men så en dag finner Mason ut at han er nestemann på lita til å spille en av Jigsaws sadistiske dødsleker.
Midtveis uti, tykner plottet seg mer og mer. De to historiene fletter seg sammen, og den intense slutten byr på den ene overraskelsen etter den andre. Saw 2 er minst like original som en’eren, noe som må ha vært en utfordring for filmskaperne. Vi vet tross alt hvem som er morderen fra før, og vi kjenner til hans brutale metoder fra forgjengeren. Men filmskaperne har nok engang klart å pakke en nifs grøsser inn i en god detektiv-historie.
Takket være gode skuespillerprestasjoner, er scenene mellom “Jigsaw” og Mason ekstremt fascinerende. Tobin Bell er spesielt god – og han stjeler hele filmen som skurken “Jigsaw”.
Saw 2 er langt fra perfekt. Noen av rollefigurene har du sett hundre ganger før i elendige stinkbomber, og endel av dialogen virker halvferdig. Men man bør ikke stille for høye krav av en film som Saw 2. Stemningen er det viktigste her, og den er uhyggelig bra. Den får deg nesten til å føle deg som den niende personen i det ubehagelige rommet – hvilket sikkert var hensikten til regissør Darren Lynn Bousman.
Om du likte en’eren, må du ikke gå glipp av Saw 2. Moderne grøssere er nemlig sjelden så bra som dette, og den bør settes pris på som en skjelden skatt innen en undervurdert sjanger. Saw 2 er et steg i riktig retning for en fabelaktig serie.
Grøsserfans: en ny filmserie er født!
