Overveldende

Nasjonalgalleriet fra 29. april 2011 – 31. desember 2014
Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950

Den nye basisutstillingen på Nasjonalgalleriet – Livets dans – er rett og slett overveldende.Utstillingen viser over 300 malerier foruten skulptur og arbeider på papir. Over 200 kunstnere er representert. 

Her vil du finne et svært representativt utdrag fra Nasjonalgalleriets samlinger. Blant verkene vil vi finne noen av de av kunsthistoriens fremste arbeider som er i besittelse av Nasjonalmuseet. Selvfølgelig også det beste og kjente av verk skapt av våre hjemlige kunstnere. Derfor virker det nesten noe uunselig og bortkomment å finne Brudeferden på Hardangerhengende på veggen, nesten som en firkant plassert blant andre firkanter.

Det er ikke å vente annet enn overveldende storhet når Nasjonalmuseet nå skal presentere sin nye basisutstilling i hele Nasjonalgalleriets annen etasje: her må det beste fram og det som tydeligst og klarest kan gi uttrykk for den rikdommen som Nasjonalgalleriet er i besittelse av. Dermed blir det en overveldende rik utstilling. Rik på inntrykk og opplevelser, det er en utstilling som du ikke kan legge fra deg på dagen og du må sette av lang tid på bare å gå fra rom til rom.

Skjønt rom, de første opplevelsene får du allerede i trappa opp til annen etasje med store bilder av Christian Krohg du kjenner så altfor godt: hans islending som oppdager Amerika og Albertine hos politilegen. Verdenshistorie og norsk sosial virkelighet på slutten av 1800-tallet, det tar tak i oss umiddelbart.

Sentralt er Cranach d.e.‘s kjente verk Gullalderen fra 1530, et verk som også har bidratt til å gi utstillingen navnet Livets danssammen med Munchs kjente verk.

Det er mange sentrale verk fra utenlandske kunstnere her. Ikke bare de nordiske, men også det forrige århundrets største navn, Picasso, og impresjonisten Monet som noen måneder opplevde den norske vinteren og lyset i Sandvika utenfor Oslo.

Denne sammenhengen mellom vår hjemlige kunst og den utenlandske følger denne utstilllingene hele veien. Den viser at kunst ikke nødvendigvis følger landegrensene, den er universell og utløser de samme følelser hos oss uansett hvor den er skapt.

Det finner du bekreftet ved de store norske 1800-talls kunstnerne. De hadde alle sine bein og sine større eller mindre opphold i utlandet, enten det var Tyskland, Frankrike eller Italia. Vår kanskje største kunstner på første del av 1800-talet, Johann Christian Dahl, tilhørte eksempelvis Dresden-kunstnerne, et begrep som for alltid er gått inn i norsk kunsthistorie

Du finner også en overraskelse her: et helt rom fylt med russiske ikoner.

Munch har fortsatt sitt eget rom i Nasjonalgalleriet med noen av hans mest kjente arbeider.

Alle ikonene er samlet på denne utstillingen, fra Brudeferden i Hardanger til Sohlbergs blåskimrende Rondane-topper og Kittelsens forunderlige verden. Eventyr-verdenen slik den særlig ytret seg i norsk bildekunst for hundre år siden har en sentral plass. Dette er av det som gjør denne utstillingen til et uungåelig besøk, det er jo på sett og vis en del av oss selv.

Det er også mange skulpturer her samt tegninger og arbeider på papir. Det er fint blandet opp med de øvrige verkene. Utstillingen er ordnet kronologisk fra antikken fram til våre dager.

Det vakte betydelig oppstandelse bare for noen får år siden da daværende leder for Nasjonalmuseet Sune Nordgren ordnet den faste utstillingen i Nasjonalgalleriets annet etasje på en ny måte og vekk fra det tilvandte. Dette utløste et ramaskrik som kan sies å forfølge museet til den dag i dag. Men med denne utstillingen er alt ‘på plass’ igjen, her er Munch-rom og betydelig plass viet de største verkene i vår hjemlige kunstverden. Ingen kan la seg opphisse av denne nye basis-utstillingen, om da kanskje hvis man ikke finner den provoserende nok.

Men en slik kunstskatt og en slik samling skal ikke nødvendigvis provosere. Den skal gi oss gyldne øyeblikk og store opplevelser som du er garantert å få ved denne utstillingen.

Nasjonalgalleriet kommer du ikke utenom nå i sommer – eller for den saks skyld de første tre årene!