Pladask for fiffen

Bjørvika-operaen falt pladask for fiffen rett før sommerferien tok til. Hele huset inkludert avsperrete uteområder, ble bortleiet til privat selskap. Til bryllup.

Vi vil si til brud og brudgom: til lykke! Lykkelig er den som kan la bryllupsfesten sin stå i et slikt staselig bygg. Vi skulle gjerne ha ønsket det selv den gangen. Men vår svigerfars lommebok var neppe av den størrelsen som kremmer Stolt-Nielsens, vi holdt festen vår på ungdomsklubben på Tøyen.

Vi må likevel innrømme: vi sendte våre tanker til brudeparet der vi feiret bursda på nåværende proletære Asylet, tidligere herskapshus fra 1700-tallet. Klart det ble en liten bitanke avsendt til brudeparet men mest til ledelsen på Den Norske Opera & Ballett: hvilken røre har de ikke rotet seg opp i med dette?

En ting er jo misbruket av offentlige midler, offentlig eiendom som kostet sånn rundtomkring seks milliarder å oppføre. En annen ting er det historieløse og politiske.

Etter beste herskapsstil, for den saks skyld gjerne med forbilde fra Versailles og 1700-tallet, lar operaledelsen nasjonens mest staselige hus bli stilt til rådighet for en som har gull på kistebunnen, eller gass i tankene, dvs. har lommeboka i orden. Det er nesten som å oppleve at solkongens glans har latt seg forflytte til Bjørvika, Oslo, noen hundre år etter.

Riktignok var det herskapelighet her nede den gangen også. Da sto også et praktfull bygg her, riktignok bare i en etasje  – alleen eksister den dag i dag – og skuet utover den yrende trelasthandelens havn, en av grunnpillarene for vår nåværende rikdom. Da tjente Paleet som kongelig residens men med den store forskjell til i dag at monarken den gangen, vi snakker om Christian Frederik, gjerne inviterte til fest og spanderte mat, underholdning og drikke på almuen som  kom fra det som vi i dag forbinder med Oslo øst, dvs. gamle Oslo.

I dag er det motsatt, nå stenges almuen og turistene ute fysisk fra uterommet.

Vi minnes begrunnelsen for hvorfor vårt nye operabygg ble lagt til Bjørvika. Det var den harde kjerne i Oslo Arbeiderparti som kjørte på at folk som bodde på Oslos østkant også måtte få bli tilgodesett med litt stas, som de på den vestlige siden i alle år hadde fått med rådhus, Storting, teater og konserthus.

Så opplever vi altså at dette offentlig eide praktbygget stilles til rådighet for en av verdens mektigste gasstank-redere: har du penger er det OK.

Klarere og grellere kan ikke klasseforskjell og standsforskjell demonstreres.

Da daværende statsminister Tony Blair skulle spytte i statlige midler til gjenreisning  av operahuset Covent Garden i London for noen år siden, hadde han skottet over til Norge og sagt ganske klart: Dere skal få penger, under forutsetning av at huset gjøres tilgjengelig for alle, ikke bare for sosieteten og fiffen i London. Derfor: senk prisene!

Klare ord for pengene. Og det er ikke for disse ordene han får pepper i dag. Men han sa faktisk ‘fiffen’!

Her har direktør Lysø – sjefen-for-det-hele i Bjørvika – foretatt at gedigent knefall for sosieteten og fiffen og gikk endog lenger, han sperrer likeså godt av omkringliggende områder!

Nå skal vi få et operahus for de med orden i gasstankene, klarere kan det ikke sies.

Det var et politisk parti som likesom r’arne i Gøteborg (Kommunistiske Partiet marxist-leninistene revolutionära) da operahuset der ble innviet på 1990-tallet, holdt seg unna åpningen i Oslo i 2008 med begrunnelse av at de ikke ville ta del i fiffens innvielse av sitt nye festlokale: det var det norske Fremskrittspartiet.

Gud bedre! Nå er dette regjeringspartiet, hvor ukulturelt det alltid har vært nå i ferd med å få sine ord i behold. Klarere kan ikke skammen vises.

Vi må bare minne om det helt enkle faktum at Bjørvika-operaen er bygget for folkets (skattebetalerne i Frp’s terminologi) penger for at det skal vise høyverdig kunst for alle, også de uten gasstanker.

Hører du Lysø?
Hører du Oslo Arbeiderparti?
Hører du Støre?