Fahrenheit 9/11
amerikansk film fra 2004
med: Michael Moore, Debbie Petrike, regi Michael Moore
Javisst er det propaganda. Ensidig som bare katten. Her er det ikke overlatt til noen balanse. Det ene synet skal fram – koste hva det vil.
Derfor skjærer filmen unna alle standarder vi her hjemme legger i dokumentar. Påstander presenteres uten motforestillinger. De groveste virkemidler taes i bruk med filmmediet til hjelp. Og her får vi konstatert hvilken enorm kraft filmmediet har når det gjelder propaganda. Effekten av lyd og levende bilder oppå en påstand er ikke rent liten.
Da får vi slå oss til tåls med at dette skjer i den gode saks tjeneste. Hensikten med denne filmen er rett og slett å få avsatt George Bush med demokratiske midler ved presidentvalget i høst. Ifølge Michael Moore er han en mann som ved et nærmest statskupp har satt seg selv i presidentstolen for fire år siden. Han fikk færrest stemmer av de to kandidatene men klarte ved hjelp av broren å manipulere stemmegivningen i Florida slik at valgmennene falt ut til hans gunst. En Høyesterett (innsatt av faren) satte kronen på verket.
Michael Moore framstiller han i tillegg som helt udugelig, en mann som i sitt første år som landets øverste leder brukte halvparten av sin tid på ferie på ranchen i Texas.
Mesteparten filmen er viet krigshandlingene i Irak og hvilken katastrofe den er for de hjem som er rammet av den. Amerikanske liv går daglig tapt i Irak og ifølge Michael Moore (som så å si en hel verden forøvrig mener) bygger denne krigen på løgner og manipuleringer.
Derfor tar ikke filmen for seg de enorme lidelser som den vanlige iraker blir utsatt for. Michael Moore er opptatt av hvilke lidelser amerikanerne utsettes for – så lenge Bush er i Det Hvite Hus.
Sterkest inntrykk på meg gjorde scenen fra 11. september da George Bush på morgenen besøkte en skoleklasse i Florida og får beskjed fra sikkerhetsvaktene sine om at fly krasjer inn i Pentagon og World Trade Center. Vi ser sekvensen hvor en vakt hvisker presidenten i øret: “Landet er under angrep” skal han ha sagt. Bush står der helt ubevegelig, tafatt og uten evne til å gjøre noen ting og ta initiativ.
Filmen er såpass kontroversiell at Walt Disney-konsernet fikk kalde føtter og nektet å distribuere den (den demokratiske markedsmekanismen i full utfoldelse). Bedre kinoreklame kunne den neppe få. Senere er den blitt spilt for fulle hus i USA. Hvorvidt den får noen betydning for valget, er uvisst. Filmen er ikke laget slik at den sår tvil eller argumenterer overfor den som er uenig eller usikker, snarere har den betydning for de som er faste i troen fra før. De blir ennå fastere i sin overbevisning.
Filmen vant Gullpalmen som beste film i Cannes i år.
