Reiser

Museet for Samtidskunst 16.3. – 20.4.2012
Ufullførte reiser (Unfinished Journeys), arbeider av Isaac Julien, Knut Åsdam, Francis Alÿs, Marine Hugonnier, Runo Lagomarsino, Chantal Akerman, Rosa Barba, Rui Calçada Bastos, Stanley Brouwn, Kristina Bræin, Tacita Dean, Marine Hugonnier, Runo Lagomarsino, Helen Mirra, Adrian Paci, Robert Smithson og Fiona Tan

Denne utstillingen fascinerer med sitt mangfold og som evner å skape fantasier som fortsetter å leve lenge i deg. Du blir ikke lett ferdig med den. Det er også en utstilling som vekker ettertanke for reiser har gjennom alle tider fascinert oss. Fremmede kulturer har øvet tiltrekkingskraft, men bare på reiser. Vi vil helst ikke ha det fremmede så altfor tett inn på oss.

Utstillingen spenner vidt, fra tradisjonelle reiseinntrykk i form av postkort, til mer sammensatte historier i form av film og video. Men også disse spenner vidt. Det er ikke tradisjonell film fra jernbanereiser opp i de høye fjellene men snarere sammensatte glimt som kan gi innblikk i tragedier og historier som spenner over fortid, historie og myter – og dernest inn i vår tids kaos og miljø-ødeleggelse.

Hovedverket på denne utstillingen er utvilsomt Isaac Julien‘s Ten Thousand Waves. Dette verket opptar i sin helhet en av de store salene i museet. Det er plassert en rekke skjermer i sirkel utenpå hverandre. Ved at tilskueren på denne måten må bevege seg for å få med seg og å finne sentrum for det som skjer, blir dette langt på vei en form for installasjon, en slags opplevelse i opplevelsen.

Begrepet ‘reise’ er også her tøyd langt i den forstand at verket gir referanse til en ulykke i England i 2004 da 23 skjellplukkende kinesere på stranda ble tatt av tidevannet og omkom. Filmklipp fra søket etter disse blir koblet med vann og vakre naturbilder fra Kina hvor vann dominerer. Også et dikt om gudinnen Mazu som ifølge mytene reddet fiskere på 1500-tallet er lagt inn i filmen. Vi ser også bilder fra storbylivet i kinesiske byer som en kontrast. Den kinesiske

skuespilleren Maggie Cheung – selv fra samme provins som de forulykkete – spiller Mazu som en slags gjennomgangsfigur i filmen.

Denne filminstallasjonen gir et så mangeartet inntrykk og er så mektig i seg selv at det er en utstilling i seg selv. Det nytter ikke å se noen snutter. Du må følge store deler av filmen for å få meg rikdommen og oppleve de fantasiske assosiasjonene den skaper. Eller rett og slett vende tilbake og tilbake for filmen gir deg stadig nye inntrykk. Poesi, natur, nåtid, fortid, myter og virkelighet, rå realisme og tragiske historier er blandet inn i denne installasjonen i spennet mellom fiksjon og fakta.

Marine Hugonnier tar oss med på en reise i Amazonas jungel der hun viser et veiprosjekt som aldri ble fullført. Også dette er sterkt tankevekkende ikke minst med tanke på miljø-ødeleggelsen.

Vi får et gjensyn med Robert Smithson, den amerikanske ‘land art’-kunstneren som hadde en lik oppsiktsvekkende utstilling i disse lokalene for noen år siden. Knut Åsdam viser oss postkort men tar oss også med på en reise til London og storbyens mylder.

Denne utstillingen er så mangeartet og frodig – for å bruke et forslitt uttrykk som langt fra dekker – at det tar lang tid å bearbeide inntrykkene fra den. Du bør bruke tid og gå fram og tilbake i salene i Samtidskunstmuseet. Gjerne komme tilbake for her er så mye at du omtrent aldri blir ferdig med det du ser.