Rostropovitsj

Verdens fremste cellist er død, 80 år gammel.

Mstislav Rostropovitsj, Slava, var ubetinget den fremste cellisten i verden etter at Pablo Casals falt fra på 1960-tallet. Men han var også dirigent og musikkpersonlighet og de siste tiårene viet han mer og mer av sitt liv til dirigentpodiet i takt med at fingrene ble stivere.

Men også den tredje siden av hans liv, som banebryter og murbrekker, er verdt å merke seg. Han kjempet ikke bare for kunstens frihet, men også for menneskenes frihet. Han kom tidlig på kant med de sovjetiske makthaverne og ble fratatt sitt statsborgerskap på 1970-tallet. Det var på dette tidspunkt hans virkelige internasjonale karriere tok fart. Sammen med sine kone, sopranen Galina Visjnekvskaja, ble det opprettet bosted som til slutt kom til å omfatte seks leiligheter i seks forskjellge land.

Han var komfortabel med dette livet. Det resulterte også i en stor og omfattende virksomhet verden over. Rostropovitsj mistet aldri sitt fotfeste i russisk kultur. Etter Sovjetunionens fall ble han på en måte rehabilitert og bostedet i Moskva ble det sjette – og siste – i verdens hovedsteder.

Russisk musikk sto alltid på programmet, enten han spilte den som cellist eller dirigerte. Vi vil aldri glemme hans framføring av Sjostakovitsj’ første cellokonsert i Oslo Konserthus i mars 2000. Folk som opplevde ham vil huske ham som en livlig, spøkefull og svært ungdommelig herre.

Hans signatur var nettopp denne konserten. Sammen med komponisten turnerte de USA i 1959 og gjorde en uendelig stor innsats i å varme opp klimaet mellom stormaktene i den kalde krigs mest frosne periode. Sjostakovitsj skrev denne konserten for han og innspillingen som ble gjort i USA den gangen med Leonard Bernstein som dirigent for New York-filharmonikerne kom til å bety mye også for komponisten og hans anseelse. Så lenge komponisten levde var de nære venner.

På sin 80-års dag nylig ble han høytidelig hyllet av Putin som festet medaljer på hans bryst. Han spilte på en Stradivarius som det sies at ‘lømmelen’ Napoleon i sin tid laget et merke på. På 60-tallet var han en aktiv støtte for vennen Solsjenitsyn da han ble angrepet av myndighetene. I seksti-årene framsto også en trio som på mange måter var unik med han selv, pianisten Svjatoslav Richter og fiolinisten David Oistrach. I 1993 sto han bokstavelig talt på barrikadene. Han samlet 100 000 på en utendørskonsert på Den Røde Plass.

Også på dette ble Rostropovitsj en murbrekker. Mer enn noen andre viste han hvilken kraft musikken kan ha i betydningen av å bryte opp fastmurte blokker og varme opp et kaldt klima. Han bidro også til å sette Sjostakovitsj og andre russiske komponister på programmet. Sånn sett er vi ham en stor takk verdig.