Kunsthallen Tullinløkka 14.10.06–07.01.07
Norsk samtidsarkitektur 2000–2005

Det bygges mye i Norge. Verdens rikeste land ser gjerne at rikdommen blir omgjort til staselige bygg, som vi gjerne kan se på som monumenter over vår oljerikdom.
På Kunsthallen på Tullinløkka vises nå utstillingen Norsk samtidsarkitektur 2000–2005. Av alle de bygg som ble ferdigstilt i årene 2000 – 2005 har en jury valgt ut femti arbeider. Flaten og rommet på å presentere dem er ikke stor, og enkelte ganger kan en ha på følelsen av at de forskjellige prosjektene og arbeidene kan gå i hverandre.

Disse byggene gir et godt bilde av situasjonen i norsk arkitektur i årene 2000 – 2005. Noe internasjonal oppmerksomhet har også en del av byggearbeidene vakt og her står i første det antikke bilbioteket i Aleksandria i Egypt – Bibliotheca Alexandrina – som et eksempel, utført av Snøhetta som også er ansvarlig for det snart ferdigstilte nye operabygget i Bjørvika.
På denne utstillingen falt vi særlig for forskningsparken på Svalbard. Bare tanken på et monumentalbygg under slike forhold sier det meste. Men her fikk vi klart demonstrert hvordan arkitektur kan la seg innordne natur og miljø – og de bokstavelig tøffe forholdene.
Det samme gjelder også det nye Hålogaland Teater i Tromsø. Dette er også et bygg hvor hensynet til miljøet har gått foran. Sympatisk og oppsiktsvekkende er det blitt å skue. Arkitektur er ikke bare for de som først og fremst er ute etter å vise seg fram.

Skjønt det kommer opptil flere mistanker om dette i flere av de utstilte arbeidene. Et klart omstridt prosjekt er det ‘billige’ trehuset i Trondheim. Det er ikke akkurat alle som mener at dette er noe forskjønnende eksempel på ny arkitektur. Men mye av begrunnelsen for dette huset – og flere andre av de utstilte arbeidene – er hensynet til at det skal være funksjonelt og først og fremst rimelig for de som skal bo der.
Utstillingen er ordnet slik at det er stilt ut modeller, fotografier og også større landskapsplaner for noen av arbeidene. På denne måten får man mulighet til å se hvordan artkitekturen kan tilpasse seg naturen og miljøet. Det er også i enkelte tilfelle lagt ved materialprøver.
Utstillingen er delt i fem hovedområder – Transformasjon, Materiale og konstruksjon, Symbol og identitet, Kontrast og tilnærming og Form og funksjon.
Utstillingen gir en fin oversikt over norsk arkitektur de siste årene. På selve den store plassen utenfor har arkitektstudentene fått anledning til å boltre seg med røde kuler. Meningen er at det skal vise at dette er et uterom som lever. Men det første som slo oss var, ‘Hvorfor må Oslo utstyres med røde miner?’