Sjåvinisme på det verste

Ikke før har det stilnet etter skuespiller Lars Andreas Larsens utspill mot at den nye generasjons komikere ikke skal karrikere ‘sama og nordleninga’ før en nordlansk kulturbyråkrat sørger for å gi den nye generasjons komikere glimrende stoff for sine parodier. Hun plasker solid ut i det med begge beina. Den nystartete musikkfestivalen i Lofoten – markedsført som Norges vakreste, og vi tviler ikke! – blir nektet støtte av fylkeskommunen. Ikke fordi pengepungen til Nordland er alldeles mer enn tom, og ikke fordi festivalen allerede har fått internasjonal oppslutning som savner sidestykke i en festival som ennå ikke er avholdt!

Nei, begrunnelsen er at den ‘savner lokal forankring’, ‘festivalen benytter seg av utøvere som ikke har tilhørighet til Nordland ‘. Så hold dere fast, arrangører av Risør-festivaler, festspill i Bergen og Oslo Kammermusikkfestival, heretter kan støtte nektes hvis disse festivalene ikke har med en lirekassespiller fra ‘det lokale miljøet’ blant sine internasjonalt kjente kunstnere. Så blant gjester som Martha Argerich, Stephen Kovacevic, Maria João Pires og Leif Ove Andsnes må man altså ta med en trekkspeller fra nærmeste hjørne hvis festivalen skal være garantert støtte!

Leif Ove Andsnes ja, han er en av gjestene til denne festivalen i Lofoten. Om han ikke har lokal forankring i Lofoten, så er han i hvert fall blitt betegnet som ‘vår tids største pianist’ av selveste Times i London. Men det hjelper tydeligvis ikke. Mannen er søring, utenlands bosatt (i henholdsvis Bergen og København) og er født og oppvokst på Karmøy langt fra det nordnorske lokalmiljøet. Og uten lokal forankring hjelper det lite å være verdens største pianist!

Slikt er både til riste oppgitt på hodet av og til å møte med overbærenhet hvis denne begrunnelsen hadde kommet i en vanlig sammenheng. Men i denne saken er den uttrykt fra Nordlands fylkesråd for kultur og miljø, Heidi Kristin Sæhre, den ledende kulturbyråkraten i Norges største fylke, den som skal ha det øverste ansvaret for kulturlivet i denne landsdelen. Da blir det straks mer alvorlig.

Vi tror neppe våre myndigheter eller lokalpolitikere i Bergen, Oslo og Risør hadde våget å komme med en slik begrunnelse for å avslå støtte til disse festivalene. Det er nemlig én opplagt grunn til at oppegående mennesker ikke hadde fått seg til å mene slikt på alvor, det økonomiske. Forretningsstanden i disse byene har forlengst innsett hvilken betydning festivaler som dette kan ha. Det har sikkert kollegene i Lofoten også, ikke minst sponsorer, og vi regner med at telefonlinjene er rødglødende i disse dagene.

Kommunene i Lofoten har forlengst skjønt dette. Vågan, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes har gått sammen om å arrangere denne festivalen i ‘Lofotens spektakulære omivelser’.

Men der vi forskrekkes er at det fylkeskommunale resonnementet bygger på en holdning hvor vi tydelig kan lese fremmedfrykt og redsel for det ukjente. Det er en holdning av sjåvinisme som vi finner svært skremmende. Bare sine egne ting finner nåde, som Bjørnson sa, ‘skitt i Norge, leve Toten!’

Fra før har dessverre landsdelen hatt slike tanker i altfor bestemmende grad. Vi i Kulturspeilet advarte i sin tid mot fjæresteinfestivalene som tildro seg altfor mye oppmerksomhet og støtte fra lokale myndigheter på bekostning av eksempelvis kammermusikkfestivalene i Stavanger og Oslo, hvor førstnevnte lenge sto uten noen som helst støtte fra det offentlige. I Nord-Norge har fylkesmyndighetene endog maktet å ødelegge landsdelens egen festival, Festspillene i Harstad, nettopp med slikt sjåvinistisk tankegods. Begrunnelsen fulgte det samme sporet som vi ser nå, ‘lokal forankring’, styre og festivalledelse ble skiftet ut og ‘lokale’ krefter overtok for kjente artister og ensembler som kunne tilføre landsdelen rike opplevelser og impulser.

Slikt gjør skade. Det er med på å fordype fordommer og fremmedfrykt. Derfor er det farlig også i en større sammenheng.

Vi regner med at denne saken får en løsning i Nordland Fylkeskommune. De økonomiske argumentene – hva som gavner landsdelen – vil ha en slik betydning at i hvert fall ikke politikerne kan se bort fra det.

Men det er forstemmende å oppleve hvordan fordommer lever og forsterker seg i styrende organer.

For ordens skyld, festivalen finner sted i dagene 9. – 13.7. og spenner over hele Lofoten. Blandt de medvirkende finner vi som nevnt Leif Ove Andsnes, men også norske artister som Nils Mortensen og Arvid Engegård som også er festivalens kunstneriske leder. Internasjonalt står navn som blant andre Dietfried Henschel og Vogler-kvartetten. Program finnes på festivalens nettside: http://www.lofotenfestival.no Festivalleder er Knut Kirkesæther. Han har utvilsomt ‘lokal forankring’ i og med at han er født i Ramberg i Lofoten og har arbeidet der som organist i ti år. Han er forøvrig gift med sopranen Marianne Beate Kielland.