Skandalene i Bjørvika

Etterhvert som åpningen av det nye operahuset i Bjørvika raskt nærmer seg, øker skandalenes omfang i løssalgspressen. Skjønt skandaler, til nå virker det som om dette er for det meste konstruert for at løssalgspressen skal ha noe å skrive om. La oss derfor slå fast: Norges nye nasjonalstue åpner med gallaforestilling som planlagt i april. Operabygget er ennå ikke oversvømmet. Ingen Lohengrin-liknende figurer har tatt svalestup fra taket. Operakunsten er ikke erklært som endelig død av den kulturpolitiske avantgarde. Og Fremskrittspartiet erklærer nok en gang at de er imot opera for folket – men deltar gjerne på åpningsgallaen.

Tilsynelatende er alt slik det skal være i vår lille andedam. Det eneste lille plasket har vært at den første operaforestillingen på den store scenen ikke vil finne sted før til høsten og da ikke med den planlagte åpningsforestillingen Jorden rundt på 80 dager. Det er et sterkt skår i gleden for operasjef Bjørn Simensen som hadde sett fram til dette bare måneder før han skal gå av som operasjef. Men han skal likevel ha æren av å ha drevet fram operasaken i flere tiår. Bjørvika vil uansett stå som et monument over hans innsats.

Det som har rystet vårt kulturliv er for det første at den italienske at marmoren utvendig så ut til å bli gul som om noen hadde pisset på den nye operaen (nei, det var sannsynligvis ikke ungdommer fra Fremskrittspartiet som hadde vært på ferde). Når man først hadde bakset med dette store kulturpolitiske problemet noen uker før jul, meldte startvanskelighetene seg på. De kommenterer vi under. Det siste nå er at byggherrene i det nye operabygget blir saksøkt fordi en besøkende som fulgte invitasjonen til takvandring i høst rett og slett skled og brakk armen tross store trykte advarsler!

Vi kan i hvert fall slå fast at disse sakene sikkert ikke er de eneste som løssalgspressen vil gripe fatt i de knappe to månedene som gjenstår til åpningen. Det er garantert at nye saker av avgjørende betydning for liv og død og Norges bestående som kulturnasjon vil melde seg. Sånn sett kan man bare gripe fatt i hva som har skjedd andre steder i verden når nye prangende operahus skulle åpnes. I Sydney er man ikke ferdig med å krangle ennå. Vi husker jo ennå de relativt fyldige omtalene av Københavns nye operahus – og hva folk på gata kalte det i mindre pene vendinger. Det var jo hovedsaken – i følge den godt informerte mediaverden. Eller det nye opera- og konserthuset i Peking? Riktignok er det ikke ytringsfrihet i Kina (noe norske politikere ser ut til å ha glemt rett før OL), men norske journalister har fått klart fram hva ‘folkemeningen’ i Kinas hovedstad måtte mene om dette egget som har oppstått i planøkonomisk forkant av de olympiske leker.

Eller la oss minne om Helsinki. Her ble det jo den riktig store skandalen ikke stort mer enn ti år etter at det nye operahuset hadde åpnet. Sesongen måtte kuttes og i nesten et halvt år ble det ikke spilt opera. Årsaken var økonomien, eller den manglende sådanne. Men forholdet går tilbake til selve byggingen da man underveis forandret planene og sløyfet betydelige deler av det nye operahuset som førte til at det ble økonomisk tungt å drive når det først var åpnet.

Og hva med Covent Garden i London? Der måtte jo selveste operasjefen ut på gulvet og hjelpe til med å skyve dekorasjonene da den ‘moderne’ sceneteknikken sviktet. Eller hva med Göteborg-operaen som ganske raskt ble et veldrevet sted for amerikanske musicals?

Til en viss grad kan man jo si at det er litt av en skandale at man ikke kan åpne det nye operahuset med en nyskrevet norsk operaforestilling. Men ser man på dette, er ikke skandalen at tyske leverandører har vært så frekke at de ikke har framskyndet produksjonen av kostbart og krevende sceneutstyr når overivrige sjeler i Norge sier hopp. Faktum er at de tyske leverandørene slettes ikke er forsent ute. Det er snarere nordmennene som er for hissige på å ta den nye herligheten i bruk og dermed framskyndet åpningen. Kontrakten ble i sin tid inngått med nøyaktige datoer, og det er ikke kommet tegn på at denne er blitt fraveket fra leverandørenes side. Det er derimot den norske overivrigheten som så at de kunne begynne å lage operaforestillinger før alt var på plass, som her må bite i det sure eplet.

Man kunne for den saks skyld innhente konsultativ bistand fra Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Der har man for ikke så lenge siden gjort sine høyst dyrekjøpte erfaringer med tyske leverandører og ikke minst med Statsbygg. Nå er det lite som tyder på at de sørgelige forholdene som de to teatrene var gjennom, vil gjenta seg på Operaen. Dessuten har Statsbygg lært seg en lekse og fram til nå har det virket som om de har svømt i et nytt hav. Det byråkratiske, tungvindte, utilnærmelige og direkte sure forvaltningsorganet vi husker fra Nationatheatrets byggeprosess på 1980-tallet har helt glimret med sitt fravær på Bjørvika. Her møter man blide og unge folk som gjerne svarer på spørsmål.

Vi må tilføye at vi fra sceneteknisk hold ved et av disse teatrene fikk høre at ‘det blir ingen operaåpning på Bjørvika i april‘ nesten en måned før denne beskjeden kom offisielt. Kanskje man skal lytte litt mer til scenelivets små maur, de som tross alt kjenner forholdene og gjør det mulig med de store fantastiske forestillingene?

I den grad man kan kalle dette skandale står man tilbake med et enkelt forhold som gjentar seg og gjentar seg når det er snakk om kunstneriske prosesser og særlig scenekunst: når de store visjonærene sier hopp, så skal det hoppes, uansett om det faktisk lar seg gjøre eller unnarennet er klart.

Uansett blir det gallaåpning i Bjørvika i april – med eller uten Siv Jensen. Norge vil få en storstue som i åresvis framover vil tiltrekke seg verdens oppmerksomhet. Ikke minst vil det nye operabygget være til stor glede for oss i mange tiår framover. La det gjerne være en italiensk opera som åpner det nye bygget. Monteverdi var også den første operakomponisten i historien. Hans Orfeo vil ha premiere på Scene 2 i slutten av mai. Før det vil Nasjonalballetten danse i vei på den nye hovedscenen. Er det så rent galt at dansen blir først ute?