The Proposition
Australsk western fra 2005
Regi: John Hillcoat
Manus: Nick Cave
Skuespillere: Guy Pearce, Ray Winstone, Danny Huston, John Hurt, David Wenham, Emily Watson, Richard Wilson, Noah Taylor, Mick Roughan, Shane Watt, Robert Morgan, David Gulpilil, Bryan Probets, Oliver Ackland, David Vallon, Daniel Parker, Carl Rush m.fl.
Produsent: Chris Brown, Jackie O Sullivan, Chiara Menage, Cat Villiers Produksjonsselskap: Surefire Films Musikk: Nick Cave og Warren Ellis Lengde: 1 t. 44 min. Aldersgrense: 15 år
Jeg har aldri sett så mange fluer i mitt liv. Skuespillerne må ha svelget drøssevis av dem.
Charlie Burns (Guy Pearce fra Memento) og lillebroren hans Mike er medlemmer av en gjeng som er ettersøkt for mord. De blir begge arrestert etter en intens skuddveksling. Gjenglederen deres er derimot fortsatt på frifot. Så sheriffen gir Charlie et tilbud (eller rettere sagt et ultimatum): finn og drep gjenglederen. Dersom Charlie lykkes blir han og lillebroren benådet. Men hvis han mislykkes, vil lillebroren bli hengt på julaften. Og om ikke det var nok – gjenglederen er Charlies storebror!
Så det er altså “forslaget” (The Proposition) – redd en bror ved å drepe den andre…
Alle karakterene i filmen er troverdige, detaljrike og av kjøtt og blod. I motsetning til mange andre westernfilmer, unngår The Propositiondessuten “navneskilt” på hvem som er helter og hvem som er skurker – du vet egentlig aldri hvem som er hva.
Ubarberte ansikter, skitne gater, stekende varme, svette og blod. The Proposition er et dystert, vellaget actiondrama med gnistrende rolleprestasjoner – spesielt av Guy Pearce. Med rufsete skjegg, cowboy-hatt og mysende blikk, minner han litt om Clint Eastwoods High Plains Drifter. Filmen har dessuten tydelige likheter med spaghetti-westerns som Django, Mannaja og The Great Silence. Men The Proposition har en helt særegen stemning, og den skiller seg ut fra alle andre westernfilmer du noensinne har sett.
Manuset er ved Nick Cave, og han viser ingen nåde med denne brutale filmen. Da Nick Cave har skrevet fortellingen, sier det seg selv at The Proposition ikke er av den muntre og fornøyelige sorten. Du vet at en film er voldelig når du kan høre blodet sprute – og det er mildt sagt tilfellet i The Proposition. Jeg er vel neppe den som klager over litt rød gugge på filmlerretet, men jeg tviler på at cowboy-tiden var sååå brutal som den blir vist her. Men på den annen side – cowboy-tiden var ikke bare varme klemmer og søte pusekatter heller.
The Proposition er en røff og tøff westernfilm. Men samtidig er den ekstremt vakker. Det er solnedganger i alle mulige farger, en episk gnist i hver scene, og det koker nesten over med fine dialoger. Ja, filmen er rett og slett like poetisk som mange av Caves sanger. Og det er nettopp det som løfter filmen fra knallbra til “en øyeblikkelig klassiker”.
Nick Cave står også for filmens soundtrack – så du kan være sikker på at musikken er god! Cave forsøker aldri å etterligne Ennio Morricone, men holder seg heller til sin egen stil. Og du vet hva det betyr… et røft, sært og trist soundtrack (på en god måte, selvfølgelig).
Filmen tar (i likhet med et Nick Cave-album) litt tid å bli vant til. Men når/dersom du klarer å tilpasse deg filmens rolige rytme og unike stemning, vil du bli belønnet med en helt unik opplevelse.
Melankolsk, vakker, skitten og rå. Ååååh…
