Nils Rune Landeland og Erling Sandmo: Siste ord, Cappelen forlag 2005
Cappelen har høst lansert det faghistoriske bokverket “Siste Ord” i to bind, som tar for seg historien til rikets høyeste domsstol fra starten i 1814 og frem til 1965. Flere har skrevet om Høyesteretts historie tidligere, men dette er første gangen to ikke-jurister har dykket ned i gamle domsbøker og nedskrivninger for å skildre det som har skjedd i rikets mest ærbødige sal gjennom tidene. Nils Rune Landeland og Erling Sandmo er begge faghistorikere, med solide doktorgrader i ryggen, og skriver et godt og ikke utpreget juridisk språk. Det er utvilsomt verkets styrke da man ikke behøver fagterminologi for å forstå hele innholdet.
Det er bare å la seg forføre helt fra den dansk-norsk højesteretten i København sin tid og oppstartsproblematikken som fulgte når domstolen skulle etableres i Norge. Her finnes spennende stoff om knivingen mellom embetsmannsstanden og de demokratiske bølger som kom med Stortinget på 1800-tallet, i tillegg kan man lese om den høyst betente debatten om Jens Bjørneboes “Uten en tråd -” en av Høyesteretts mest omtalte dommer noensinne.
Om ni år har Høyesterett 200-årsjubileum og vi forventer da ett tredje bind, der de siste førtini år (1965-2014) da vil bli kommentert. En spennende epoke med blant annet innføringen av forvaltningslovgivning, avkriminaliseringen av homoseksuelle og styrkede rettigheter for samboere. Når bokverket blir komplett vil dette fremstå som et svært vellykket bidrag til norsk rettshistorie, ikke minst grunnet forfatternes samfunnsvitenskaplige bakgrunn.
