Stenersenmuseet 11. januar – 23. mars 2003
storebrand@stenersen – et konsern samler kunst
Oddbjørg Aarseth, Dag Alveng, Eilif Amundsen, Reidar Aulie, Synnøve Anker Aurdal, Knud Baade, Per Barclay, Bernd & Hilla Becher, Anna-Eva Bergmann, Terje Bergstad, Per Berntsen, Bjørn Bjarre, Håkon Bjærke, Kristian Blystad, Svein Bolling, Christian Boltanski, Hanne Borchgrevink, Marianne Bratteli, Arne Bruland, J. C. Dahl, Lisbet Dæhlin, Ludvig Eikaas, Arne Ekeland, Steinar Eldstrøm, Bjarne Engebret, Harald Fenn, Barry Flanagan, Hilmar Fredriksen, Anne-Karin Furunes, Günther Förg, Mads Gamdrup, Hans Gude, Jon Gundersen, Morten Hansen, Tore Hansen, Jean Heiberg, Georg Herold, Kristine Hjertholm, Candida Höfer, Ragna St. Ingadottir, Olav Chr. Jenssen, Svein Johansen, Ragnhild Keyser, Per Kleiva, Per Krohg, Marie Jo Lafontaine, Marcus Larson, Franz von Lenbach, Robert Longo, Ida Lorentzen, Arne Malmedal, Mikkel McAlinden, Bjarne Melgaard, Rolf Nesch, John David Nielsen, Kirsten Ortwed, Giulio Paolini, Bjørn Ransve, Silja Rantanen, Tor Refsum, Johs. Rian, Leonard Rickhard, Zdenka Rusova, Tom Sandberg, Alexander Schultz, Fin Serck-Hanssen, Richard Serra, Andres Serrano, Vibeke Slyngstad, Mari Slaattelid, Aage Storstein, Thomas Struth, Olav Strømme, Henrik Sørensen, Kjell Torriset, Mette Tronvoll, Bjørn Sigurd Tufta, Kåre Tveter, Charlotte Wankel, Camilla Wærenskiold
Samlingen er imponerende, stor og omfattende. Den dekker en stor del av norsk kunst fra de siste hundre år og noe fra 1800-tallet. I tillegg er det et utvalg internasjonal kunst, som vi dels er blitt kjent med her hjemme tidligere.
Storebrand og Stenersenmuseet er naboer. For ikke så lenge siden kunne en si at finanskonsertnet var museets nærmeste nabo eller deres ‘toppetasje’. I dag har de flyttet et par hundre meter lenger bort på Aker Brygge. Men slektskapet er der fortsatt, i form av kunstsamlingene.
Det er ikke noe nytt at rikfolk og storkapital samler kunst. I tider som dette kalles det ‘å investere’ men den diskusjonen lar vi ligge. På mange måter har dette gjort det mulig for store kunstverk og utsmykkinger å se dagens lys og å gjøre livet lettere for kreative men pengelense kunstnere.
Stenersenmuseet er selv et eksempel på dette. Rolf E. Stenersen var forfatter og mesén men først og fremst kunstsamler med midler han skaffet til veie gjennom aksjehandel. Ved sin død overlot han samlingen til Oslo Kommune som etter seksti års drøying fant et eget museum til samlingen.
Vi behøver ikke gå langt for å finne tilsvarende eksempler på at kunst og kapital har gått hånd i hånd. Freia Sjokoladefabrikk startet med fabrikkutsmykkinger for over hundre år siden, og i dag kan vi ikke unngå å nevne Carnegie (med den årlige prisen), Kistefos-museet og Astrup-Fearnley museet. Telenor satset stort på kunstutsmykking ved utflytting til Fornebu i fjor og for Storebrand ble det nye bygget som sprer seg fra Aker Brygge til Filipstad en ekstra anledning.
På denne utstillingen har man gjort det slik at bildene fra Storebrands samling stilles opp mot et lite utvalg av Stenersensmuseets egen samling. På denne måten kan en finne eventuelle paraleller mellom museets egen samling og Storebrands.
De 250 arbeidene fra 82 kunstnere på denne utstillingen representerer halvparten av de kunstverkene Storebrand har i besittelse.
Den modernistiske kunsten fra begynnelsen av 1900-tallet og opp til i dag har en bred plass i samlingen. På denne utstillingen opptar den en hel etasje. Den tids avantgarde er representert med Thorvald Hellesen, Bjarne Engebret og Olav Strømme. Tidens nye uttrykk som kubisme, ekspresjonisme og surrealisme kommer til uttrykk. Rolf Nesch er presentert med et stor utvalg av bilder og vi finner også arbeider av Arne Ekelandog Johs Rian.
En rett linje går videre fram til i dag med arbeider av Hilmar Fredriksen, Olav Chr. Jenssen, Bjarne Melgaard, Bjørn Ransve og Anna-Eva Bergman. Marianna Brattelis Gråbein dominerer stor og grå den ene veggen. Er han ikke litt skummel?
Konseptuell kunst har også plass her selv om de største arbeidene av praktiske grunner ikke kan vises her
Fotokunsten har bred plass i samlingen. Noen av bildene er i kjempestort format. En morsom dobbeltvirkning har Thomas Struths bilde fra Louvre av folk som ser på kunst. Betrakteren betrakter betrakteren, eller hvem betrakter hvem?
Dag Alvengs lyslette bilder fra Hvasser skaper sommerstemning mens Thomas Struth, Marie Jo Lafontaine og Andres Serrano representerer det internasjonale innslaget. Sistnevntes Tenkeren – Le Penseur – er holdt i flammende gult og rødt.
Landskapsbilder opptar også en egen plass og her merker vi oss to landskapsbilder av J.C.Dahl fra 1820-tallet. Vi finner også Per Krohgs praktfulle sommereng med et mylder av hundekjeks ved Frognerparken.
Dette er en stor og omfattende utstilling. Det er som å gå gjennom norsk kunsthistorie fra de siste hundre år – med tillegg til internasjonale navn. Man bør ta seg god tid ved gjennomgang av denne utstillingen.
