Trefoldighetskirken 29.9.2001 Strauss: Vier letzte Lieder, Mahler: Symfoni nr. 5, Den Norske Operas orkester; Ragnhild Heiland Sørensen
dir.: Olaf Henzold
Ragnhild Heiland Sørensen åpnet konserten i Trefoldighetskirken lørdag kveld sterkt med Richard Strauss’ Frühling, der hun lot vårens brus komme imot oss i all sin kraft. Intet mindre enn en kraftprestasjon der stemmens kvalitet var minst like imponerende som volumet. De tre påfølgende i sangsyklusen Vier letzte Lieder: September, Beim Schlafengehen og Im Abendrot, krevde ikke noe mindre med sine lange, nesten wagnerske linjer. En svært lovende forsmak foran sesongens kommende premiere påLohengrin for såvel sangerinne som dirigent og orkester. Hørte vi opptakten til Raghild Heiland Sørensens karriere som Wagner-sangerinne?
Man kommer tett på Mahler i et lokale som Trefoldighetskirken. Mahlers 5. symfoni i dette runde kirkerommet blir en tett, kompakt og altomsluttende nær opplevelse, et kjempeverk med ekstremt mye lyd tett på. Spesielt på de fremste benkeradene sitter man nesten inne i orkesteret. Denne 5. symfonien, kalt den klassiske, er full av kontraster, fra det helt sentimentale til det skjebnetunge og gedigne. Den Norske Operas Orkester under ledelse av sin nye sjefdirigent Olaf Henzold ga publikum en stor og lovende opplevelse i en fremførelse som både var overveldende, levende og frisk. De to første satsene med sine nesten desperate skjebnemotiv var gigantiske, en nytelse for Mahler-elskere. Tredje satsen, scherzoen, som spenner fra det parodisk muntre til det groteske, ble fremført til tider nesten pikant. Orkesters tolkning av den 4. satsen, adagiettoen, berømt nesten til det forslitte etter filmen Døden i Venedig, var silkemyk, men samtidig atskillig mer håndgripelig-romantisk enn de mange seige versjonene man har opplevd i kjølvannet av filmmusikken.
Olaf Henzold er ansatt fra og med denne høsten som sjefdirigent for Den Norske Opera. Født i Leipzig og oppvokst og utdannet i Dresden, med bakgrunn bl.a.som kapellmester ved operaen i Leipzig og musikksjef ved operaen i Luzern, samt gjestedirigent i Basel, Berlin etc., har den unge dirigenten rikelig med ballast og friskhet å tilføre orkesteret. Mye tyder på en svært god kjemi mellom ham og orkesteret, og det kan bli spennende å følge utviklingen fremover, ikke minst i Lohengrin senere denne sesongen.
