Super Size Me
amerikansk dokumentarfilm fra 2004
med: Morgan Spurlock og Dr. Daryl Isaacs, regi: Morgan Spurlock
En skikkelig feit film, bokstavelig talt. I løpet av en måned legger forsøkspersonen Morgan Spurlock på seg 13 kilo ved utelukkende å innta mat fra fastfood-kjeden McDonald’s. Organismens hans blir påvirket og han er i ferd med å få helseskader som kan utgjøre en livsfare.
Denne dokumentarfilmen følger opp Michael Moore‘s avslørende stil overfor de store gigantene. Men der førstnevnte er hard og polemiserende er Morgan Spurlock myk.
Morgan Spurlock setter seg selv på prøve. Han gjennomfører et strengt kosthold basert på utelukkende mat og drikke kjøpt gjennom fast-food kjeden McDonald’s. Han beveger seg ikke mer og bruker samme antall kalorier som gjennomsnitts amerikaneren. Fra før av var han en normal sunn 34-åring som gikk gjennom omfattende legetester som alle slo fast at han ikke hadde noen skavank av noe slag. Blodtrykk, puls, leverfunksjon og seksualliv fungerte helt utmerket, det siste understreket av hans faste venninne.
I løpet av de tredve dagene dette eksperimentet varte gikk han opp atskillige kilo. Blodtrykket steg og leveren var blitt i så dårlig fortfatning at legene frarådet ha fra å fortsette med inntaket av denne maten. Kolesterolet økte dramatisk og de siste dagene får han beskjed fra legen om at han er i ferd med å påføre seg dramatiske skader som kan være livstruende hvis han fortsetter. Det var særlig fett- og sukkernivåene i McDonald’s-maten som gjorde dette.
Etterhvert opparbeidet han seg en “sult” på denne maten som gjorde at han “måtte” ha sine daglige burgere.Det sies rett ut, hurtigmaten fra McDonald’s skaper samme avhengighetsforhold som heroin.
Fedme er i USA som i Norge helseproblem nr. 1. Filmen følges av omfattende statistikker over tingenes tilstand, hvor mange voksne amerikanere som bokstavelig talt befinner seg i eller nær grenselandet for å være overvektige. I USA har man også den ødeleggende livsstilen ved å bruke bilen og bevege seg lite.
Det er særlig den massive påvirkningen fastfood-kjeden gjør overfor barn som er alarmerende. Dette får filmen meget tydelig fram ved å gå inn på hva amerikanske skolebarn spiser og hvordan matkjedene utnytter dette. Disse scenene burde skremme alle tenkende mennesker. Særlig skremmende er det når vi vet at McDonald’s har utviklet et eget konsept for barnebursdager. Men filmen går lenger.
Budskapet er enkelt, likesom nikotin vil hurtigmaten ta hele år av livet ditt. Seksuallivet blir sterkt skadelidende, du blir slapp og uinteressert og får rett og slett problemer.
En overbevisende film.
