Symfoni i brede flater

Den andre symfonien fra 1901 er kanskje den mest konvensjonelle av hans symfonier. Den har brede flater hvor orkesteret folder seg ut i mektige klanger. Tydelig stort anlagt og stort tenkt bringer den tankene hen på Wagner, en komponist som inspirerte Scrjabin sterkt på dette tidspunktet.

Men det er også en symfoni som vakte stor oppstandelse og skandale i sin tid. En kritiker kalte den rett og slett kakafoni – ’Scrjabins andre kakafoni’ – i stedet for symfoni.

Scrjabin: Symfoni nr. 2 op. 29, Klaverkonsert op. 20, Oslo-filharmonien, dir.: Vasily Petrenko, Kiril Gerstein – klaver, LAWO LWC 1139, opptak: mai – juni 2016

Petrenko, foto. Kulturspeilet

Scrjabin hadde på dette tidspunktet ikke fullt ut utviklet sine metafysiske teorier og store visjoner. Verker er sånn sett befridd fra de ‘høyere makter’ og overjordiske fenomener. Hans mystifisme brettet seg først ut for alvor i senere verker.

Gerstein

Men som senromantisk tonalt verk er det likevel grensesprengende og det tøyer harmonier og toneganger ut mot det ytterste.

Kraftig inntrykk gjør sistesatsen med sitt ofte bruk av et ‘riff’ som sitter.

Klaverkonserten fra 1896 er mye framført. Også dette et verk som tilhører samme epoke i hans skapergjerning, rundt århundreskiftet.

Oslo-filharmonien og Petrenko har til nå gitt oss mange skatter med Scrjabin på CD – og dette er langt fra den siste! Dette er en herlig innspilling. Vi gleder oss fortsatt og ser fram mot det som kommer.

Sjekk også

Fascinerende sang-ballett

I mars 1933 fikk Kurt Weill en telefonoppringing fra en venn som varslet om at …

Feite klanger

Fett, sa vi før i tiden om musikk som dette. Men nå hører ikke Scrjabin …