Syv sverd
kinesisk film fra 2005
Regi: Hark Tsui , med: Lau Kar-leung, Sun Hong-lei, Liwu Dai, Charlie Yeung, So-yeon Kim, Duncan Lai, Leon Lai, Michael F. Wong, Donnie Yen, Lu Yi
Nok en wuxia, kinesisk kampfilm. Ingen sprelske flygninger denne gangen, her er det stålet og sverdet som spiller hovedrollen. I Kina kalles disse krigskunstene for wushu, i Vesten kjenner vi dem gjerne som kung fu, mest etter Bruce Lees filmer fra 60-tallet. Men wuxia-begrepet innebærer også en heltetegning av den som innehar krefter og evner som stilles til disposisjon for de som ikke har det.
Til de grader er det stålet som preger denne filmen at det klinger hardt fra første sekund, stål mot stål i effekter som også tar lydteknologien og alle dens muligheter i bruk. Skal du derfor ha fullt utbytte av denne filmen og ikke er redd for klangen av stål, bør du kanskje derfor finne deg en plass nærmest mulig midten av salen.
Fortellingen er hentet ut fra en roman fra 1970-tallet. Den har lagt handlingen til 1600-tallet hvor mandsjuene har overtatt styret i Kina og har nedlagt forbud mot enhver utøvelse av kampsport. Dette for å stagge alle nasjonalistiske opprør som flammer opp mot Ching-dynastiet. De som bryter forbudet blir straffet med døden.
Ildvind er en offiser fra det gamle dynastiet som forsøker å bli rik på å håndheve dette forbudet mot å trene og utøve kampsport. Dette gjør han på en brutal måte, og han reiser rundt fra landsby til landsby for å ta de som kan tenkes å bryte mot keiserens bud. Da han står foran en landsby griper en tidligere bøddel fra det gamle dynastiet inn fordi han vil bøte på sine gamle synder ved å stanse Ildvinds herjinger og hjelpe landsbybeboerne.
Han drar til Ildfjellet hvor det befinner seg en gruppe disipler med enestående kunnskaper og ferdigheter innen sverdkunst. De er kjent som brorskapet Syv Sverd. Blandet opp med en kjærlighetshistorie får vi forræderi og kamp og atter kamp mot Ildvind og hans bande. Fortellingen gjør en aldri så liten tankemessig sving innom Den lange marsjen og hulene i Yenan, men noe annet var kanskje ikke å vente på 70-tallets Kina.
Filmen og fortellingen låner mange av sine ideer fra Kurosawa og har mange likhetstrekk med klassiske De syv samuraier og senere vestlige kloner som eksempelvis De syv uovervinnelige. Noen steder kan en heller ikke fri seg fra å trekke sammenlikninger med Sergio Leones panoramaeffekter og Morricone-klanger, noe regissøren Hark Tsui heller ikke legger skjul på. En av hans tidligere filmer var nettopp Once Upon a Time in China.
Flotte naturbilder fra det nordlige Kina følger denne filmen. Om ikke så utstudert estetiske som endel andre kinesiske filmer er det nok av scener, særlig mot slutten, som øyet kan finne sterkt behag og hvile i. Men ødeleggende for illusjonen kan det være når 1600-tallets rytterbander stormer fram i et snølandskap som tydelig følger en brøytet vei med umiskjennelige brøytekanter. Ching-dynastiet måtte i sannelighet ha uovertrufne redskaper til sin rådighet i Kinas utkanter for fem hundre år siden!
Egentlig er ikke dette annet enn en action-film, en eastern for å uttrykke det slik. Men kinesiske regissører har forsynt sine filmer med langt andre dimensjoner enn det tradisjonelle Hollywood-plottet. Først og fremst i koreografi og fotografering. Typetegningen er heller ikke rett fram og enkelt tegnet. Faktisk kan du ha problemer med å følge med i svingene i denne filmen helt fra starten. Historien er ikke ensidig, den er tegnet fra flere sider og kan gjøre store hopp. En garvet kung fu-filmmaker fra Hong Kong med læreår i USA bak seg, kan ikke skjule sitt kinesiske opphav i en film som dette.
Dette gjør at det lønner seg å sette seg godt tilbake og nyte filmen ut fra hovedtrekkene. Som i nesten alle filmer dreier det seg om kampen mellom det gode og det vonde – og kjærligheten. Likevel er dette en film med klart “vestligere” trekk enn de andre kinesiske filmene fra de siste årene.
Hark Tsui er en kjent internasjonal filmstørrelse med kung fu-filmer fra Hong Kong på samvittigheten helt fra 1970-tallet og utdannelse fra USA. Han ledet juryen i filmfestivalen i Cannes i 2004. Filmen åpnet årets filmfestival i Venezia. Han gjør bruk av skuespillere fra både Taiwan og folkerepublikken i denne filmen.
