Batman Begins
Amerikansk action fra 2005
Regi: Christopher Nolan
Manus: David S. Goyer
Skuespillere: Christian Bale, Michael Caine, Liam Neeson, Katie Holmes, Gary Oldman, Cillian Murphy, Rutger Hauer, Morgan Freeman og Ken Watanabe Musikk: Hans Zimmer og James Newton Howard Spilletid: 2 timer 21 minutter Sensur: 15 år
Savnet og antatt død, treffer rikingen Bruce Wayne den mystiske forbryter-hateren Ducard, og får tilbud om å bli medlem av ”The league of shadows”. Etter masse intens ninja-trening, reiser Wayne hjem til Gotham City for å ta knekken på kriminalitet med hjelp av sort kappe og spisse ører. Erkefienden er denne gangen Scarecrow (Den enestående Cillian Murphy), en galning som ønsker å forgifte hele byen. Heldigvis er Batman på saken…
Batman er annerledes enn andre superhelter: Han er mennesklig, kommer ikke fra planeten Krypton og har ikke superkrefter. Han bor dessuten i den virkelige verden. Det ligner på New York på steroider, men det er fortsatt vår verden. Så hva denne filmen gjør, er å fokusere på det, og vise hvordan Bruce Wayne fikk evnene sine til å bekjempe forbrytere. Denne gangen får vi dessuten vite hvorfor han trives best i skyggene, og kler seg ut som en flaggermus. Bruce Wayne er en enstøing, og langt fra godhjertet. Det er ikke godhet som motiverer ham til å bekjempe kriminalitet. Han blir drevet av et sterkt sinne, og må anstrenge seg for å ikke nyte å banke opp folk.
Christian Bale er perfekt som Nattens Hevner, og Michael Caine er minst like bra som den trofaste butleren Alfred – som alltid sørger for at Batmobilen er skinnende ren. Resten av skuespillerne er også i storform: Katie Holmes som tøff advokat (”Du er liksom så arrestert, asså.”), Liam Neeson, Morgan Freeman, Gary Oldman, Rutger Hauer og Ken Watanabe.
Før filmingen var Christian Bale, mildt sagt, ikke passende i rollen som en superhelt. Han hadde nettopp laget ferdig den fabelaktige thrilleren The Machinist, hvor han (som en ekte metode-skuespiller) hadde rast ned i kilo. Men han endret livsstilen sin igjen, og gikk over til armhevinger og pizza, før han omsider passet den nye Bat-drakten.
Batman dukket for første gang opp i Detective Comics nr.27 i 1939. Han fikk navnet Lynvingen i Norge, og ble skapt av Bob Kane, som en konkurrent til tegneserien Superman (Fra Action Comics). Forskjellen, derimot, var stor. Batman var som en slags blanding av Dracula og Zorro, og drakten hans var grå (I motsetning til Supermans fargerike image). I 1940 fikk Batman sin egen tegneserie. Hans atletiske lille sidekick, Robin, dukket opp. Det gjorde også The Joker, The Riddler, The Penguin, Two-Face og Catwoman. I 1955 ble husdyret Batdog introdusert, for å appellere mer til ungene. Bob Kane kom litt senere til fornuften, og erstattet voff-voffen med Batwoman og hennes niese Batgirl.
I 1964 kom den berryktede TV-serien med Burt Ward (”That shark was pulling my leg!”) og Adam West (”Holy sardine, Batman”) som Den Dynamiske Duoen. Teit, men morsomt. Med årene har tegneserien blitt stadig dystrere: Mot slutten av 80-tallet kom Grant Morrisons tegneserie Arkham Asylum og Frank Millers Year One og The Dark Knight. Sin City-geniet hadde ingenting med produksjonen av Batman Begins å gjøre, men det er tydelig at regissør Christopher Nolan brukte Miller mye: Mørket, mafiaen og Gotham Citys Noir-aktige stemning. Tegneserier som disse, understreket et gotisk mørke og hintet til at Batman er like sprø som sine fiender.
I 1989 kom Tim Burtons geniale Batman, med perfekte prestasjoner av Michael Keaton og Jack Nicholson, og ble en diger suksess. Plakater, T-skjorter, skilt og klistremerker: Bat-logoen var å se overalt. Burtons oppfølger var også en godbit: Batman Returns (også med Michael Keaton) kom i 1992. Men 1995 var begynnelsen på slutten: I Batman Forever ble Michael Keaton erstattet med Val Kilmer, og Joel Schumacher tok over for Tim Burton, og ødela Bat-serien med overdreven bruk av en apekatt-aktig Jim Carrey, skarpe lys, masse farger og stive brystvorter på Bat-drakten (Som forresten lignet på en kåt RoboCop).
1997: Bare en ting er verre enn melk som er en uke for gammel: Filmen Batman & Robin. Mer Bat-vorter, falsk is, George Clooney, Arnold Schwarzenegger i rollen som et kjøleskap, og håpløse dialoger som: ”This is why Superman works alone”. Nok sagt. Vi er evig takknemlige for at Batman Triumphant ble avlyst.
I 2003 ble Batman Begins annonsert. Alle fryktet det verste og tenkte: ”Herregud, de skal lage en til!”. Vi har lenge savnet Tim Burton. Han gav serien en unik look. Stilen og stemningen var rar, bisarr og mørk. Kort sagt: 100% Burton. Men nå er det på tide med noe nytt… Batman Begins er verken en oppfølger til Batman & Robin eller forgjenger til Tim Burton-filmene. Dette er en helt ny Batman. Glem Joel Schumachers ”Sukkerspinn-filmer” og brystvorte-fetish. Glem Adam Wests morsomme serie fra 60-tallet (”Kapow! Pang! Sock! Biff!”), og glem ”Smil-og-vær-glad” holdningen til Superman. Den gotiske, dystre og aggressive Batman er tilbake – og han er virkelig en nattens hevner. Han har litt Paul Kersey (Charles Bronsons hevngjerrige rollefigur i Death Wish) i seg, og til og med litt Patrick Bateman (Christian Bales’rollefigur i American Psycho). Men han bruker verken pistol som Bronson, eller myrder kvinner som Patrick Bateman. Men han ER farlig, humørsyk og gretten. Ja da, han er samtidig veldig heroisk, men han er drevet av negative ting som sinne, hat, skyldfølelse og frykt. Han tar derimot disse tingene, og forsøker å gjøre gode gjerninger. Det er det som skiller Batman fra en psykopat.
Christian Bale har allerede skrevet under på å gjøre to oppfølgere, og det sies at en Batman VS Superman er på vei.
Kort sagt: Wow!
