Nasjonalgalleriet 17.1. – 18.5.2014. Tidsbilder. Norge 1814.
Året 1814 er sentralt i denne utstillingen. Bildene som blir vist er forankret rundt dette året og presenteres på en måte som setter i fokus at her er Norge – den nye nasjonen – i ferd med å bli oppdaget. Flotte landskapsmalerier med bredt eller dramastisk skue men også mer romantiske mindre malerier og trykk med dansk-tysk romantikk preg over seg.
Det er ikke bare bilder. Utstillingen omfatter også en god del dokumentstoff fra dette året. Eksempelvis programmet for kroningsseremonien for Carl Johan i Nidaros-domen i 1818. Omfattende, omstendelig og full av sermonielle regler. Vi presenteres også for de ledende personer innen den tids overklasse helt ned mot slutten av 1700-tallet. En punch-bolle er i så måte et beleilig utstillingsobjekt. Paleet nede i Bjørvika var før Slottet sto ferdig kongens residens-bolig. Ennå kan vi se restene av hagen i form av antydningen til alleen i det som i dag er kjent som Plata.
Av andre deler av utstillingen som kommer inn på det dokumentariske er en avdeling om hvordan kunsten ble til. Det var ikke noe Statens Kunstakademi den gangen. Bare menn hadde lov til å tegne akt, nakne modeller. Det virker skrudd på oss i dag, men slik var det altså den gangen.
Det er bildene som er hovedsaken på denne utstillingen. Noen av dem er usedvanlig flotte, ikke minst store. Det klart største er Jacob Munchs bilde fra kroningsseremonien i Trondheim i 1818. Et bilde som dette har mye historie i seg selv om det ikke er noe fotografi. Bare ikke ved å presentere de personene som var til stede, men også si oss selve tidsånden, hva som preget menneskene på denne tiden og hva de var opptatt av. Eksempelvis er det et artig poeng å studere de pludrende svenske riksdagsmedlemmene nederst til høyre midt under den høytidelige seremonien.
Det er også på denne tiden at JC Dahl begynner å presentere seg. Han regnes som den første norske kunstneren som kunne måle seg med de største utenlandske navnene. Han ble en slags grunnlegger av den norske nasjonalromantiske skolen. Også noen bilde av ham har funnet vei til denne utstillingen.
På begynnelsen av 1800-tallet foregikk Norge en reise fra det å være et så å si ukjent territorium i verdens utkant til å vekke en viss interesse hos noen, først og fremst for sin natur. Bildekunstnere kom til landet for å avbilde naturen og fossefall, og etterhvert vendte de seg mot Vestlandet med trange fjorder og høye fjell. Gradvis vokste en nasjonal bevissthet fram.
Dels er dette en kunsthistorisk utstilling med hovedsakelig bilder fra første del av 1800-tallet, dels er det en dokumentarutstilling om året 1814. Slik sett faller den riktig inn i den rammen som omfatter 200-års jubileet for Norge som selvstendig nasjon.
