Da Vinci Koden
Amerikansk thriller fra 2005
Regi: Ron Howard
Manus: Akiva Goldsman etter boken med samme navn av Dan Brown
Skuespillere: Tom Hanks, Audrey Tautou, Ian McKellen, Alfred Molina, Jean Reno og Jurgen Prochnow
Produsent: Brian Grazer og John Calley Produksjonsselskap: Columbia TriStar Musikk: Hans Zimmer Spilletid: 2 timer 28 minutter
Dersom du ikke har vært på en annen planet det siste året, har du hørt om filmatiseringen av Dan Browns litterære suksess Da Vinci Koden. Nå er den endelig (??) her. Professor Robert Langdon (Tom Hanks) blir innkalt til Louvre i Paris for å hjelpe til med etterforskningen av mordet på en kurator. Sammen med politikryptologen Sophie Neveu (Audrey Tautou) oppdager han eldgamle hemmeligheter som ligger skjult i kunstverkene til Leonardo Da Vinci.
Folk som forventer seg en tettpakket thriller vil bli dypt skuffet. Ryktene som har begynt å sverme er nemlig sanne – Da Vinci koden er kjedelig. Og tro meg, jeg hadde virkelig lyst til å like den.
Men filmen mangler den viktigste ingrediensen som en god thriller må ha – nemlig spenning. Når du ser filmen er det en tanke som stadig slår deg (bortsett fra “Er den snart ferdig?“), nemlig “Så sinnsykt mye snakking!!!“. Tom Hanks & Co babler og babler (og baaabler) om riddere, helgener og symboler. Til og med midt i filmens actionscener snakker de hull i ørene på hverandre. Dan Browns bok og dens “hva-om”-plott er absolutt underholdende. Men den inneholder altfor mye informasjon til å klemme inn i en helaftens spillefilm. Når du leser boka kan du iallefall legge den fra deg litt, når det blir for mye religiøs babling. Her tyter det over med seriøst snakk, snakk, snakk – og det føles som man har blitt tvunget tilbake til skolebenken for en ekstra laaang historie-forelesning.
(Gjeeesp…)
Og hva er det som feiler den respekterte Hollywood-kongen Tom Hanks? Her virker det som det er Tom Hanks sin onde tvillingbror som har hovedrollen, fordi hans vanlige karisma og utstråling er ikke til stedet. Han overspiller, passer ikke inn… og håret hans ser ut som en balsam-reklame. Wow, for en velstelt man han har. Og Audrey Tautou fra den herlige franske filmen Amelie, har kvittet seg med all søtheten og sjarmen som vi elsker henne for. Her får hun ikke vist annet enn dårlig engelsk.
Det eneste positive med filmen er Ian McKellen (Gandalv fra Ringenes Herre) – mannen som kan si hva som helst, og få det til å høres ut som det er skrevet av Shakespeare. McKellen er ikke i stand til å gjøre en dårlig prestasjon. Han dukker opp en time uti filmen, leverer 100 % og løfter filmen til “Middels”.
Det ville ikke vært så ille dersom filmen hadde hatt litt stil. Med filmer som Cinderella Man, Ed TV, Ransom, Far and Away og Apollo 13 på listen sin, er regissør Ron Howard helt klart en av Hollywoods mest overvurderte regissører. Vel, Cocoon var bra iallefall. Men til og med en klassiker som Cocoon kan ikke redde Ron Howard fra å bli hamret med “kalkun-stempelet” denne gangen.
Oppsummering: Se den for å ha sett den. Og fans av boken – forsøk å behold roen. Fordi filmen er som å spise på McDonald’s – det ser godt ut, men smaker ikke noe særlig. Hmm… kanskje filmen rett og slett ble sabotert av Dan Brown-hatere.
