Herborg Kråkevik: Forteljingar, Gyldendal 2004 160 sider
Herborg Kråkevik har gått i seg selv. Med boken “Forteljingar” søker hun å fortelle historien bak skuespillerspiren Herborg Kråkevik, med egne ord og skildringer, fra begynnelse til nåtid. I tas med inn i familien Kråkeviks private sfære, med alt hva det har å by på. Her er tanter, svigerinner, bestemødre, lyter, uvaner, gamle jomfruers meningsløse egenskaper og barndomshjem med dets naboer og venner.
Dette er en fantastisk minnebok for Kråkeviks omgangskrets. De svært detaljrike hverdagshistoriene blir påtatt intime. Hvem har interesse av Kråkeviks beskrivelser av høytrykkspyling og maling av hus? Hennes “rampete” sider som Kråkevik forsøker å “avsløre” blir også meningsløse, preget av synsing og utbrukte klisjeer. Ikke skriver hun godt heller, og hennes skrivestil kan karakteriseres som både famlende og særdeles umodent. Måten den “røde tråden,” hvis det kan kalles det, er gjort på er både forutsigbar og temmelig gjennomsiktig. Og den fatale skrivefeilen på side 50 er forferdelig stygg! Et eksempel på ar grammatiske feil kan få fatale konsekvenser. Den må rettes opp til annet opplag, selv om det er lite trolig at denne boken vil selge mer enn sitt første. Boken berømmes for pent omslag.
