Edukators
tysk film fra 2005
Daniel Brühl, Julia Jentsch, Stipe Erceg, og Burghart Klaußner, regi: Hans Weingartner
Plottet for denne filmen inviterer til langt mer enn det vi får, selv om store deler av den første delen likevel er herlig underholdning. For det første kunne den være en herlig satire med et visst sting mot vår tids sløseri og statusjakt og hvordan den oppvoksende generasjon reagerer med sitt sunne instinkt mot den. For det andre er det tilløp til alvorlig ettertanke når en av den tids Rudi Dutsckhe-tilhengere og studentledere fra 70-tallet møter vår tids ungdom. Ikke minst hvordan det viser seg som i mange tilfelle at den tids aktivister er blitt nåtidens finansakrobater. Spranget fra AKP (m-l) til Aker Brygge er ikke langt. Det har vi erfart her hjemme.
Men filmen forfaller dessverre til en flat og kjedelig TV-film. Tross svært gode tilløp – et engasjerende utgangspunkt – og et plot som lover atskillig blir det likesom ikke mer med denne filmen. Den faller mellom de fleste stoler og kunne likeså godt være sendt på tv3 klokka tre på natta. Kanskje den også er laget med dette for øyet.
Det starter lovende med ungdom som demonstrerer mot barnearbeid og handelsstandens kyniske bruk av underbetalte mindreårige fra utviklingslandene. Våre to ungdommer har spesialisert seg på å gå inn i rikingenes villaer, lage installasjoner av deres møbler og statussymboler og så etterlate lapper med tydelige budskap som at “De feite åra er forbi”.
Med andre ord, denne lovende åpningen holder seg frisk lenge. Filmen forfaller først der vi er komme til selve kidnappingen av en av ‘drittsekkene’, en kakse med stor flott bil og prangende villa.
Det kunne blitt et visst poeng at denne mannen viser seg å være en av 70-tallets ledere for opprørsbevegelsen. Men dette utsøkte poenger lar det falle til bare en kort replikk, vi får ingen konfrontasjon mellom syttitall og nåtid. Dette temaet har et vell av muligheter i seg, og vi griner nesten over at man ikke har brukt dem. Herfra og ut blir filmen dessverre flat og uten særlige poenger. Vi lar oss heller ikke engasjere av ungdommene, hva de tenker og hvem de er. Den billige trekanten blir overfladisk.
Som bestilt (og laget?) for TV-mediet. Dessverre holder ikke denne filmen helt hva den lover. Selv om den tidvis er fin underholdning.
