Brüno (Untitled Brüno Project)
engelsk film fra 2009,
Sacha Baron Cohen, Regi: Dan Mazer
I sin forrige film – Borat: Cultural Learnings Of America For Make Benefit Glorious Nation Of Kazakhstan – gjorde han stort og deilig fordomsfull vesen av å drive gjøn med våre vestlige og særlig amerikaneres nivå av kulturelle fordommer. Dette temaet har han ikke forlatt i denne filmen heller. Men nå greier han ikke å begrense seg. Det blir tullete og über-masete der han skal framstille Brüno, den mest berømte østerriker etter Hitler, som det sies i filmen, og som framfor alt i verden vil bli über-berømt.
Filmen har riktignok endel poeng, og gode poeng. Det er underholdsningsbransjens stadige mas på å fokusere på sensasjoner og ekshibisjonisme det raljeres over. Her treffer han utvilsomt et godt poeng, men problemet er at Sacha Baron Cohen ikke greier å beherske seg. Det skal dynges på i lag etter lag av masete scener over samme tema. Hadde han bare maktet å begrense seg og stole mer på det underforliggende engelske understatement hadde dette muligens gått bra. Men slik det nå er blitt blir det mas på mas. Det blir rett og slett kjedelig.
Brüno er en selvdiggende og ekshibisjonistisk motedesigner fra Østerrike. Homse selvfølgelig. Østerrike blir for trangt for ham, for å si det slik. Han drar derfor til Hollywood for å forsøke å gjøre suksess over there. Men heller ikke her blir han über-berømt, selv om vi tas med i raljeringen over en endeløs strøm av underholdningsverdenes glatte klisjeer.
Der filmen roer seg ned, som i scenene hvor han skal bringe fred til Midt-Østen, oppstår noen øyeblikk av den magi som vi skulle hatt mer av. Her trer hans understatement fram i de forbløffete ansiktsutrykkene til en palestiner og en israeler. Men det blir med dette.
Hovedkarakter: über-masete.
