United 93
amerikansk film fra 2006
Regi: Paul Greengrass
Når en film skal skildre en virkelig begivenhet som fant sted 11.9.2001 var det å vente at den ville bli tjukk av ekkel patriotisme. Denne er det ikke, den er ren, enkel og holder seg nøye til å gjengi det man vet om denne begivenheten.
11. september ble fire fly kapret på USAs østkyst. To kjørte inn i World Trade Center, det tredje traff Pentagon og det fjerde styrtet i en åker. Det er dette siste flyet, United 93, denne filmen handler om.
Noen av passasjerne fikk muligheten til å bruke mobiltelefonen og ble på denne måten klar over at det var en flykapringsaksjon i gang i USA. De innså at også deres eget fly var utsatt til å ta del i denne selvmordsaksjonen og besluttet seg for å forsøke og hindre dette og ta igjen flyet fra kaprerne. De lyktes langt på vei men kunne ikke hindre at flyet styrtet.
Denne filmen er lagt opp på dokumentarisk vis. Den bygger på det man vet om hva som foregikk ombord i flyet og videre hva som foregikk på militært hold og i flyveledersentrene rundt på USA’s østkyst.
Det siste er skremmende. Det viser at 11.september-aksjonen kom fullstendig uventet på amerikansk myndigheter. Full forvirring rådde på alle hold. Faktisk er noe av det sterke inntrykket denne filmen gir oss akkrat dette, hvordan våre vestlig samfunn er sårbare for denne typen terror.
Skildringen av begivenhetene ombrd i flyet er selvfølgelig ikke dokumentarisk. Men det er valgt en dokumentarisk form, uten pudder og grell lyssetting. Skuespillerne er uvesentlige, det legges i stedet vekt på å gi en usminket beretning om hva man tenkelig sett kan ane hva som skjedde.
Kameraet er håndholdt og virvles rundt i begivenhetene. Dette gir noe av filmens ekte atmosfære.
En film utenom det vanlige. Men ingen sjokolade- og popcorn-film du tar med deg kjæresten på. Dermot en til å være amerikansk svært ordentlig film. Selv om den ikke er det føles den ekte.
Og hva blir det neste – utenkelige?
