Farlige forbindelser (Joseon namnyeo sangyeoljisa)
etter Pierre Choderlos de Laclos’ Les liaisons dangereuse
sør-koreansk film fra 2005
med: Bae Yong-Jun, Lee Mi-Sook, Jeon Do-Yeon, Cho Hyeon-Jae, Lee Soh-Yeo, regi: E. J.-Yong
Denne sør-koreanske filmen tar for seg et velkjent plott og et tema man aldri blir ferdig med. Den velkjente historien i Pierre Choderlos de Laclos’ Farlige forbindelser (Les liaisons dangereuses) ligger bak. Denne er gjentatte ganger blitt filmet ut fra forskjellige omstendigheter, sist i en amerikansk nåtidig ungdomsfilm fra 1999 – Cruel Intentions. Stykket har også fått seg en teaterversjon, framført blant annet på Nationaltheatret for ikke så mange år siden.
I denne filmen legges handlingen noen tiår tilbake i tid i Korea. Vi befinner oss under Chosun-dynastiet på slutten av 1800-tallet. Fru Cho forsøker å overtale sin fetter Jo-won til å forføre hans manns nye konkubine og sette barn på henne. Men rundbrenneren Jo-won har kastet sine øyne på den kyske enke Sook.
Filmen viser at det ikke var – er! – store forskjellen på moralen og hykleriet i østlige samfunn som i og vestlige, for hundre år siden og sikkert også ennå. I historien blir hykleriet avkledt og latterliggjort. På slutten kryper alvoret sakte fram. Vi blir stemt til ettertanke, forførelsens kunst kan være besnærende og fascinerende mens det pågår men vi leker med følelser som kan få katastrofale konsekvenser.
Vi kjenner igjen den hyklerske fasaden i disse samfunnene, også i vårt eget, også i dag. Det gjelder for enhver pris å opprettholde fasaden, moral og ære skal tilsynelatende være det viktigste. Men under bobler lekelysten og livet, som antar hyklerske og falske former i et samfunn der ting ikke er “tillatt”.
Filmen åpner med fransk barokkmusikk men raskt lar vi oss fange av stemninger som er helt andre. Den er dvelende og kanskje noe lang for enkelte. Men bildene er praktfulle, kanskje litt for nydelige enkelte ganger. Men det estetisk vakre fører oss inn i en utsøkt nytelse av stor filmopplevelse.
En vakker film som stemmer oss til ettertanke.
