Veivalg som skurrer

Sentrum Scene 15.3.2009: Kari Bremnes.

Kulturspeilet var ikke invitert til gårsdagens konsert med Kari Bremnes på Sentrum Scene og intensjonen var følgelig at det ikke skulle skrives en artikkel om konserten, men når det skjer radikale endringer i norsk kulturliv plikter Kulturspeilet å melde i fra.

For drøyt fire år siden skrev Kultuspeilet at Kari Bremnes er en av våre beste tekstforfattere og på Sentrum Scene søndag kveld skulle Bremnes presentere sitt nye album “Ly” for hovedstadspublikummet for første gang. Resultatet var nedslående og det er på tide å stille spørsmål om Bremnes fortjener plass blant tekstforfattereliten. Hun har ikke levert gjennomarbeidet godt tekstmateriale på over ti år og gårsdagens veivalg på Sentrum Scene var skremmende.

Konserten begynte imidlertid veldig flott, med den nye teksten “Egentlig en danser” som fremføres sart og vakkert. Bremnes følger opp med en usedvanlig nydelig innpakning av “Det sanneste,” en tekst av Tove Ditlevsen som Bremnes altfor sjelden har på repertoaret. Så falt steinen til bunns.

På alle sine seneste tre utgivelser har Bremnes en lettere tekst som hun melodiøst tonesetter på fjærvis. Underholdning er ordet, uten særlig dybde eller brodd. “Per Pål og Janus,” “Fantastisk allerede,” og nå på det siste albumet “Kåpa i Milano.” Vi humrer første gang vi hører sangen og glemmer like raskt. Overraskelsen er derfor stor når konserten søndag inneholder alle disse tre publikumsfrieriene. Desto verre er det når salen ikke responderer, men blir sittende litt forundret tilbake. Bremnes har et enormt låtmateriale å ta av og plumper uti med vann til knærne, tror Bremnes at dette er godt låtmateriale eller driver hun gjøn med oss?

Og vannet steg. Hvor ble sangene fra det nye albumet av? Hun serverte en håndfull, men uten spenstige musikalske arrangementer som løfter tekstene. Der Bremnes før var i særklasse blir hun nå en liten skygge av seg selv. Under fremførelsen av “Kåpa i Milano” måtte man flere ganger klype seg i armen, for å fatte at man var på konsert med Kari Bremnes og ikke på et FRP-landsmøte. Hvor vil du, Kari? Hva prøver du å fortelle oss med ditt konsertrepertoar anno 2009? Hvor lenge må vi vente på neste seriøse fremtreden? Vil tekstene noen gang bli like gode som før? Tålmodigheten sprakk for mange på Sentrum Scene søndag kveld og Bremnes kan ikke unngå å ha hørt buing fra salen.

Publikums reaksjon var påfallende. I de fremste rader satt fansen (les: de som i timevis hadde stått ute og frosset seg blå i kø utenfor) og var usedvanlig stillferdige, mens de inviterte gjester desperat prøvde å dra i gang stående applaus da Bremnes endelig ble ferdig med sine ablegøyer. Dette handler mye om å ha respekt for sitt publikum og ikke la det gå på autopilot. Det er farlig å undervurdere og bli for banal.

Vi gir dog ikke opp, men en advarsel fortjener Kari Bremnes. Vi stritter i mot om du fører oss mot tekster som en potensiell regjering Jensen vil trykke til sitt bryst. Vi forventer kvalitet, ikke fjas.